©Flyktningregnskapet 2010  

Konflikten har vart i nærmere 40 år, men har fått liten internasjonal oppmerksomhet. Håpet om fred steg i juli 2008, da partene kom til enighet om et avtaleforslag som innebar større autonomi til de muslimske områdene. Høyesterett blokkerte imidlertid ratifiseringen av avtalen, og en måned senere brøt det ut intense kamphandlinger mellom filippinske regjeringsstyrker og de muslimske opprørerne. Til sammen 950 000 mennesker ble i løpet av kort tid tvunget til å forlate sine hjem.

Bakgrunn
Konflikten dreier seg hovedsakelig om kontroll over ressurser og jord. I perioden mellom 1903 og 1990 oppmuntret myndighetene i Manila et stort antall bosettere, i hovedsak kristne, til å slå seg ned på Mindanao. Andelen muslimer sank fra 77 prosent av befolkningen til 19 prosent. Denne koloniseringspolitikken førte til økt politisk, økonomisk og sosial polarisering.

Muslimene på Mindanao stod igjen som de mest marginaliserte og fattigste i hele Filippinene. Fordrevet fra mange av kystområdene og de rike jordbruksområdene i lavlandet til fjellområder i innlandet og med få påvirkningsmuligheter i forhold til sentralmyndighetene i Manila, var grunnlaget lagt for dannelsen av væpnede separatistgrupper.

Langvarig konflikt
Siden 1970-tallet har sivilbefolkningen på Mindanao befunnet seg mellom barken og veden og vært utsatt for trusler og overgrep fra flere væpnede aktører. Mange har vært på flukt i flere år og opptil flere ganger. De fordrevnes situasjon har vært lite kjent. De har store udekkede behov, både i forhold til humanitær assistanse og beskyttelse. Et stort antall av de fordrevne har intet å vende tilbake til, da hus er brent ned og husdyr drept. Mange er også redde for sin egen og familiens sikkerhet.

Udekkede behov
Stadige kamphandlinger og restriksjoner fra myndighetenes side har redusert mulighetene til å nå fram med humanitær assistanse til sivile på flukt. I følge rapporten ”Cycle of conflict and neglect” (oktober 2009) fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne i Genève (IDMC) har filippinske myndigheter bevisst tonet ned hvor alvorlig den humanitære situasjonen for de internt fordrevne faktisk er. Dette for å unngå større internasjonal oppmerksomhet. Rapporten sier også at mange sivile frykter overgrep fra soldater, som åpent betrakter fordrevne muslimer som ”the enemy reserve force”.

Flere væpnede aktører
Den kommunistiske opprørbevegelsen New Peoples Army (NPA) opererer over store deler av Filippinene, inkludert Mindanao. Tidlegere president Gloria Arroyos uttalte mål om å ødelegge NPA militært innen valget i 2010, lyktes ikke. Det har i en årrekke vært ført samtaler mellom partene, men uten resultat. Mye tyder på at det ikke vil komme noe gjennombrudd i forhandlingene, verken i forhold til de muslimske opprørerne eller NPA, før en ny regjering kommer på plass etter valget.

Naturkatastrofer
Flere hundre tusen mennesker fordrives på Filippinene hvert år også på grunn av naturkatastrofer. Sykloner og flom har rammet landet med voldsom kraft de siste årene og forårsaket store ødeleggelser. Tropiske stormer i oktober 2009 fordrev 1,6 millioner mennesker.