Fra venstre: Elisabeth Rasmusson, Secretary General, NRC, Atta Almanan Bakhit, Assistant Secretary General for International Cooperation and Humanitarian Affairs, Organisation for Islamic Cooperation, Espen Barth Eide, Minister of Foreign Affairs, Norway, Lise Grande, United Nations Resident Coordinator and Development Programme Resident Representative, India, Kristalina Georgieva, European Commissioner for Humanitarian Aid and Civil Protection, Peter Maurer, President, International Committee of the Red Cross. Foto: NRC
Politiske begrensninger og sikkerhetsrisiko hemmer det humanitære arbeidet for å nå mennesker i nød. Mangel på tilgang hindrer hjelpearbeidet i Syria, mens i DR Kongo er den humanitære støtten dalende, på tross av økende behov.
–Verden må gjøre mer for å nå mennesker i nød. Nødhjelp må gis når og der det trengs, og ikke være et resultat av strategiske, politiske prioriteringer, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Elisabeth Rasmusson.
4. desember inviterte Flyktninghjelpen givere, politikere og humanitære organisasjoner til en høy-nivå-konferanse i Brussel, for å diskutere humanitære utfordringer og veien videre. Den offisielle humanitære støtten på verdensbasis var på over 60 milliarder norske kroner i 2011, men på grunn av måten pengene blir styrt av blant annet geopolitiske prioriteringer, er nødhjelpen verken effektiv eller rettferdig. Det viser rapporten "
Tools for the job: Supporting Principled Humanitarian Action", som legger grunnlaget for konferansen. Kriser i strategisk viktige områder mottar mer nødhjelp, enn langvarige kriser slik som den vi er vitne til i DR Kongo.
- Det internasjonale samfunnet har sviktet det østlige DR Kongo. Menneskene der er rammet av en av verdens mest alvorlige og langvarige kriser. Mer enn 2,4 millioner mennesker er på flukt og behovene øker. På tross av dette har den humanitære støtten blitt redusert. I øyeblikket er bare 57 prosent av det beregnede behovet for finansiering oppfylt. Konsekvensen er ingen eller liten hjelp til tusenvis av hardt rammede kongolesere, sier Rasmusson.
En annen sentral årsak til at mange ikke får hjelp, er humanitære aktørers manglende tilgang til mennesker i nød. Humanitært arbeid har blitt stadig farligere. Ifølge
Aid Worker Security Database økte antall større angrep mot hjelpearbeidere igjen i 2011, og satt humanitær hjelp til millioner av mennesker i nød i fare.
I Syria, der FN beregner at mer enn 4 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp, er bare en håndfull organisasjoner gitt muligheten til å arbeide. Heller ikke disse får tilgang til enkelte deler av landet.
- Alle parter i Syria bør sikre at humanitære organisasjoner som følger de humanitære prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet, får tilgang til å hjelpe den syriske befolkningen, sier Rasmusson.
Tirsdag 4. desember åpner hun Flyktninghjelpens konferanse Principles in Practice: Supporting Humanitarian Action i Brussel. Blant deltagerne er EU-kommissær for humanitær bistand
Kristalina Georgieva, Norges Utenriksminister
Espen Barth Eide, president i Den Internasjonale Røde Kors-komitéen
Peter Maurer og Atta Almanan Bakhit fra Organisasjonen for Islamsk Samarbeid.