Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett består i stor grad av internasjonalt, juridisk bindende regelverk. De består av både globale og regionale bestemmelser. I tillegg er stater også bundet av internasjonal sedvanerett, som gjør at stater er forpliktet til å følge regler som i utgangs-punktet ikke var juridisk bindende, men som gjennom stats-praksis over lang tid har antatt bindende form.
GLOBALE REGELVERK
Flyktningkonvensjonen av 1951 Inneholder bestemmelser om
hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse mot retur og om hvilke rettigheter en flyktning har.
En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhø-righet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en inter-nasjonal grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også nedfelt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet (artikkel 33). Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes til-bake til et område der liv og sikkerhet er i fare.
1951-konvensjonens anvendelsesområde ble utvidet gjennom 1967-protokollen, som opphevet begrensninger med hensyn til tid og rom.
http://www.unhcr.org
FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding Principles on Internal Displacement), fra 1998, er en samling av de viktigste rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene – eller rettighetene – er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjel-lige juridiske instrumenter i internasjonal rett, deriblant Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, Konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter av 1966 samt de fire Genève-konvensjonene om beskyttelse av personer og gjenstan-der i krig. Retningslinjene er gruppert i fire hovedtema: ikke-dis-kriminering, bevegelsesfrihet, fysisk sikkerhet og humanitær assistanse.
http://www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm
Menneskerettighetserklæringen av 1948 Inneholder funda-mentale menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk binden-de erklæring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange av disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sed-vanerett. De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumen-ter og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt i Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 som omfatter retten til å søke asyl (”Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.”).
http://www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 (ØSK) Konvensjonen omhandler tema som arbeid, sosial sikkerhet, familie, levestandard inkludert mat, klær og husvære, helse og utdanning. Dette er rettigheter som i større grad enn de sivile og politiske rettighetene er avhengige av øko-nomiske ressurser for å kunne sikres.
http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_cescr.htm
Torturkonvensjonen av 1984 definerer hva som er tortur, og har som mål å hindre at mennesker blir utsatt for tortur eller sendt tilbake til land der de står i fare for å bli utsatt for tortur. Konvensjonen inneholder oppfølgingsmekanismer både i form av straffe- og utleveringsmekanismer. Det er også etablert en egen komité som enkeltpersoner kan sende klager til.
http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/h_cat39.htm
Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) er en perma-nent internasjonal domstol som kan straffeforfølge enkeltindivider for alvorlige internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er den før-ste faste institusjonen i sitt slag, og representerer et viktig fram-skritt for menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Domstolen startet sin virksomhet i 2003. Den er lokalisert i Haag i Nederland, men kan gjennomføre rettssaker andre steder for å komme nærmere samfunnet som er blitt rammet av overgrepene.
http://www.icc-cpi.int
REGIONALE REGELVERK
Regionale systemer har vokst fram under tankegangen om at det ofte er lettere å finne en felles forståelse av problemene innen en region enn på verdensbasis. Instrumenter framforhandlet innen disse regionale systemene er i utgangspunktet bare bindende for denne regionen.
Afrika
African (Banjul) Charter on Human and Peoples’ RightsKonvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter slik som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. I motsetning til andre menneskerettighetskonvensjoner, som er individfokusert, inneholder denne også referanser til folk/gruppers rettigheter.
http://www.africa-union.org/root/au/Documents/Treaties/Text/Banjul%20Charter.pdf
Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen (African Court of Justice) Den afrikanske union har også et eget dom-stolsapparat. Dette er imidlertid så nytt og uprøvd at det er van-skelig å si noe om effektiviteten.
http://www.africa-union.org/root/au/organs/Court_of_Justice_en.htm
OAU konvensjonen av1969 Inneholder en utvidet flyktningdefini-sjon som både viser til og supplerer 1951-konvensjonen. Ifølge denne er en flyktning en person som er utsatt for individuell for-følgelse eller generell vold, krig, borgerkrig, intern uro og liknende.
http://www.achpr.org/english/_info/refugee_en.html
I oktober 2009 gikk landene i Den afrikanske union (AU) sammen om en ny konvensjon for internt fordrevne. Konvensjonen er den første i sitt slag og representerer et stort skritt mot sterke-re beskyttelse av internt fordrevne. 15 AU-land må ratifisere kon-vensjonen før den kan tre i kraft.
http://www.africa-union.org/root/au/Conferences/2009/october/pa/summit/AU-IDP%20Convention%20-%20Assembly%20-%20Final%20-%2010.23%20pm%2023%20Oct.doc
Latin-Amerika
American Convention on Human Rights (Pact of San Jose, Costa Rica) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, for-bud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
http://www.oas.org/juridico/english/treaties/b-32.html
The Inter-American Court of Human Rights Denne regiona-le domstolen har en lang og solid tradisjon og har vært en viktig institusjon i det amerikanske rettssystemet.
http://www.corteidh.or.cr/
Cartagena-erklæringen av 1984 En samling prinsipper som i utgangspunktet ikke er juridisk bindende, men som etter hvert har blitt inkludert i en rekke nasjonale lovgivninger. Den inneholder blant annet en utvidet definisjon av flyktningbegrepet på samme måte som den afrikanske konvensjonen.
http://www.asylumlaw.org/docs/international/CentralAmerica.PDF
Europa
I Europa er det for tiden to aktører som arbeider med menneske-rettighets- og flyktningspørsmål. Den ene er Europarådet og den andre er EU.
Europarådet
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 Inneholder fundamentale menneskerettighetsprinsipper. Noen av dem er ufravikelige, som forbud mot tortur, forbudet mot slaveri, forbud mot lovers tilbakevirkende kraft. Konvensjonen eta-blerer også menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvis avgjørelser er av fundamental betydning for eksempel når det gjelder vurdering av om retur av asylsøkere er trygt.
http://www.hri.org/docs/ECHR50.html
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
Domstolens oppgave er å sikre at de forpliktelsene statene har påtatt seg iføl-ge Menneskerettighetskonvensjonen, blir overholdt.
http://www.echr.coe.int/
EU
Felles europeisk asylsystem 1. mai 2004 etablerte EU et Felles europeisk asylsystem (Common European Asylum System – CEAS). Bortsett fra Dublin-forordningen og Eurodac-forordningen er ikke disse instrumentene bindende for Norge.
http://europa.eu.int/comm/justice_home/doc_centre/asylum/doc_asylum_intro_en.htm
De mest sentrale instrumentene er:
Status direktivet: Inneholder bestemmelser om hvem som er å anse som flyktning etter 1951-konvensjonen, og hvem som ellers trenger internasjonal beskyttelse (”subsidiary protection”). Bestemmelsene inkluderer hva dette medfører av rettigheter.
Dublin-forordningen: Bestemmer hvilket land som skal være ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Også Norge er med i dette samarbeidet gjennom en særavtale med EU.
Eurodac-forordningen: Inneholder bestemmelser om finger-avtrykksregister som gjør Dublin-samarbeidet praktisk gjennom-førbart. Norge er med i dette samarbeidet.
Direktiv om midlertidig beskyttelse: Gir regler om midlerti-dig beskyttelse i massefluktsituasjoner.
Direktiv om mottak av asylsøkere: Inneholder krav til mini-mumsstandarder for innkvartering, skolegang, arbeid, osv. for asylsøkere.
Prosedyredirektivet: Fellesregler for asylprosedyrer.
Returdirektivet: Inneholder krav til felles minstestandarder for retur av avviste asylsøkere. Vedtatt i 2008, trer i kraft i 2011.
Asia
For Asia finnes ingen regionale organisasjoner eller konvensjoner som tilsvarer de som er nevnt under Afrika, Amerika og Europa.nasjonal lovgivning1. januar 2010 trådte Utlendingsloven av 2008 i kraft. I henhold til den nye loven vil flere av de som får innvilget beskyttelse få sta-tus som flyktninger. Loven styrker barns rett til å bli hørt. På den andre siden innføres strengere regler for blant annet familieinn-vandring. Med den nye loven endres enkelte begreper, blant annet erstattes ordet asyl med beskyttelse. Dette for å gjenspeile det internasjonale begrepet «protection» i flyktningretten
http://www.lovdata.no/all/hl-20080515-035.html (2008)
Menneskerettighetsloven av 1999 Loven har innarbeidet tre men-neskerettighetskonvensjoner: Den europeiske menneskerettig-hetskonvensjonen av 1950 og de to FN-konvensjonene av 1966. I tillegg ble FNs barnekonvensjon innarbeidet i juni 2003. I tilfelle konflikt med annen norsk lovgivning skal disse konvensjonsbe-stemmelsene ha forrang.
http://www.stortinget.no/inno/199899-051-012.html