Tallet på flyktninger gikk ned fra 11,3 millioner i 2010 til 10,6 millioner i 2011. Antallet internt fordrevne viste en nedgang fra 8,6 til 8,3 millioner i samme periode. 

SØR- OG SØRØST-ASIA

Tallet på internt fordrevne falt i 2011 for første gang på seks år i Sør- og Sørøst-Asia. Ved årsskiftet 2011/2012 var 4,3 millioner på flukt i eget land på grunn av væpnet konflikt, vold og brudd på menneskerettighetene. I 2010 var tallet 4,6 millioner. Hovedårsaken er nedgangen i antallet internt fordrevne i Pakistan og Sri Lanka. Både i Afghanistan, Myanmar, Pakistan og Filippinene pågikk det fortsatt væpnede konflikter i 2011.

Myndighetene i Thailand gav støtte til de som ble fordrevet på grunn av grensetvisten med Kambodsja, men viser langt mindre interesse for de som er rammet av konflikten mellom muslimske opprørsgrupper og regjeringsstyrker i Sør-Thailand. Det samme mønstret vises i India og i Vest-Papua i Indonesia, der myndighetene benekter at konflikter med separatistgrupper fører til fordrivelse. Både i Thailand, Indonesia og India hindrer nasjonale myndigheter utenlandske hjelpeorganisasjoner tilgang til konfliktområdene.

I Bangladesh, India, Indonesia og Filippinene er også mye av volden knyttet til motsetninger mellom grupper som tilhører ulike klaner og etniske eller religiøse grupper. Kampen om jord, ressurser og politisk makt er drivkraften bak voldshandlingene.

Et fellestrekk for mange av landene er at flertallet av de som er på flukt, ikke befinner seg i leirer, men søker hjelp og beskyttelse hos slektninger eller venner, ofte i større byer. I Afghanistan flykter vanligvis hele familien sammen, mens en person ofte blir værende igjen for å passe på hus og eiendom.

I Sør- og Sørøst-Asia ble 643 000 fordrevet i 2011 mot 800 000 i 2010. Flest nye fordrivelser var det i Pakistan (190 000) og Afghanistan (186 000). I Pakistan returnerte samtidig så mange at det samlede antallet internt fordrevne likevel gikk ned. I Afghanistan representerer tallet på nye fordrivelser en økning på 80 prosent sammenlignet med året før, og reflekterer at konflikten har spredd seg til provinser nord og nordvest i landet. 15 år etter fødselen til den internasjonale konvensjonen mot produksjon, salg og bruk av landminer, ble det i 2011 lagt ut nye miner av væpnede grupper både i Afghanistan, Pakistan og Myanmar.

I Myanmar gav løslatelse av politiske fanger, samt etablering av et nytt juridisk regelverk med større demokratisk handlingsrom og gjennomføringen av mellomvalget i april 2012, grunn til optimisme. Likevel står landet overfor store utfordringer med å finne varige løsninger på de mange etniske konfliktene.

I Sri Lanka er fremdeles over 100 000 mennesker internt fordrevet, tre år etter at den væpnede konflikten ble avsluttet. I tillegg har en stor andel av dem som har returnert til sine hjemsteder fremdeles behov for humanitær assistanse og beskyttelse.

Det er bare tre land i Sørøst-Asia – Kambodsja, Filippinene og Øst-Timor – som har tilsluttet seg Flyktningkonvensjonen av 1951 og tilleggsprotokollen fra 1967. Likevel har flere land i regionen, for eksempel Thailand, tatt i mot et stort antall flyktninger i en årrekke. FNs høykommissær for flyktninger arbeider i flere av landene for å bedre den nasjonale lovgivingen på flyktningfeltet slik at den blir mer i samsvar med internasjonale standarder.

NATURKATASTROFER

Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) har samlet informasjon om naturkatastrofer og flukt de fire siste årene. Tallene viser at flertallet flykter på grunn av klimarelaterte katastrofer, definert som katastrofer som kan være påvirket av klimaendringene. De langt fleste er i Asia. I Pakistan ble gjenoppbyggingen etter storflommen i 2010 ytterligere komplisert da landet i september 2011 ble rammet av en ny flom. Ved årsskiftet 2011/2012 var fortsatt over en halv million internt fordrevet på grunn av flommen. Thailand ble rammet av den verste flommen på femti år i oktober 2011. En tredel av landet ble lagt under vann, og over 110 000 ble fordrevet fra sine hjem. Da tyfonen Washi slo inn over Mindanao på Filippinene i desember 2011, mistet titusener av mennesker sine hjem.

Effektiv forebygging er svært viktig for å minimalisere tap av menneskeliv og ødeleggelser. Bangladesh, som er svært utsatt for denne type naturkatastrofer, har etablert et effektivt varslingssystem og bygget tilfluktsrom. Da syklonen Sidr traff land i Bangladesh i 2007, mistet 3400 mennesker livet. Da syklonen Nargis, som hadde tilsvarende styrke, rammet Myanmar i 2008, døde til sammenligning over 84 000 mennesker, mens mer enn 50 000 mennesker ble meldt savnet. 

MIDTØSTEN

Etter at den arabiske våren hadde ført til regimeskifte i de tre nordafrikanske landene Tunisia, Egypt og Libya, nådde fønvindene også den arabiske halvøya og førte til president Ali Abdallah Salehs avgang i Jemen i november 2011. Protestene fortsatte i Bahrain, og våren 2012 fryktet mange at situasjonen i Syria kunne ende med borgerkrig.

Spesielt i Jemen, det fattigste landet på den arabiske halvøya, og i Syria utviklet den humanitære situasjonen seg fra vondt til verre i 2011. Bare i 2011 ble 175 000 mennesker fordrevet fra sine hjem i Jemen, og det totale antallet internt fordrevne nærmet seg en halv million. 156 000 ble internt fordrevet i Syria i 2011, og tallene fortsatte å stige i 2012. I april 2012 anslo FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at 55 000 syriske flyktninger hadde krysset grensene til nabolandene Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak.

Opprøret i Syria kan også få dramatiske politiske følger. Siden opprøret startet i mars 2011, har splittelsen i nabolandet Libanon blitt stadig dypere mellom de som støtter det syriske regimet og de som støtter opprørerne. Et regimeskifte i Syria vil føre til at aksen mellom Hizbollah og Iran via Syria blir brutt. Dette vil radikalt endre Hizbollahs posisjon i libanesisk politikk.

Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling og medlemskap hos UNESCO, den hittil eneste FN-organisasjonen som har anerkjent Palestina som medlemsland, i 2011. Situasjonen for de palestinske flyktningene er imidlertid ikke endret. Israels fortsatte blokade av Gaza fører til svært vanskelige forhold for den palestinske sivilbefolkningen. Israel fortsetter også utbyggingen på den okkuperte Vestbredden. Ifølge EU har bosetternes angrep på palestinere og deres eiendom blitt tredoblet de siste tre årene. Protestene fra det internasjonale samfunn møter fortsatt døve ører i Tel Aviv.

Da de siste amerikanske troppene forlot Irak i desember 2011, stod en splittet nasjon tilbake. Uløste konflikter, ofte etter etniske og religiøse skillelinjer, preger fortsatt situasjonen. Irak har mellom 2,3 og 2,6 millioner internt fordrevne, noe som er blant det høyeste i verden. De fleste kristne på flukt inne i Irak har slått seg ned i de kurdiske områdene i nord, hvor de møter store problemer med å finne seg jobb eller få utdannelse. I 2011 skjedde det også en forverring i deres sikkerhetssituasjon, på grunn av angrep fra militante islamistiske grupper. Over 1,6 millioner irakere har flyktet ut av landet.

Kina spiller en nøkkelrolle i det politiske spillet på den koreanske halvøya. Kinas nære forhold til makthaverne i Pyongyang reflekteres i deres behandling av de nordkoreanske flyktningene som befinner seg i Kina. Beijing ønsker minimal internasjonal oppmerksomhet rundt deres situasjon, og nekter dem fundamentale rettigheter som å søke asyl eller oppsøke den sørkoreanske ambassaden i Beijing. Kina ønsker ikke kollaps i Nord-Korea med en påfølgende flyktningstrøm inn i Kina. De vil heller ikke at den fra før av relativt store minoriteten av koreanere som er kinesiske statsborgere, skal øke vesentlig.