Ingen tok imot flere flyktninger fra Libya og Tunisia enn Italia i forbindelse med opprøret og regimeskiftet i de to nordafrikanske landene våren 2011. Majoriteten kom sjøveien, hovedsakelig til øya Lampedusa, som ligger nærmere Afrika enn Europa.
De siste 50 årene har Italia gått fra å være et land mange emigrerte fra, til å bli en viktig innfallsport til Europa for en blandet strøm av migranter.
FOLKERETTSSTRIDIGE VIRKEMIDLER
I 2008 opplevde Italia en betydelig økning i antall asylsøknader. De fleste kom sjøveien fra Libya. I 2009 inngikk Italia og Libya en avtale om at alle skip med migranter i italienske farvann skulle overlates til libyske myndigheter. Antall asylsøknader sank brått, fra over 30 000 i 2008 til 10 000 i 2010.
I februar 2012 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Italia brøt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen da myndighetene i 2009 returnerte en gruppe eritreere og somaliere uten at deres beskyttelsesbehov var blitt utredet.
I kjølvannet av den arabiske våren gikk antallet asylsøknader igjen kraftig opp – til minst 34 100. Tallet er sannsynligvis høyere, ettersom italienske myndigheter ikke var ferdig med opptellingen da FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) publiserte asyltallene i mars 2012. Italia var det fjerde største mottakerlandet av asylsøknader blant 44 industriland i 2011. De fleste kom fra Tunisia.
UVERDIGE FORHOLD
Mottakssenteret på Lampedusa ble bygget for å huse 850 mennesker, men under krisen i Nord-Afrika oppholdt det seg til tider flere tusen båtflyktninger på øya. Tusenvis sov utendørs. I protest mot kummerlige forhold ble mottakssenteret satt i brann. Senteret ble totalskadet og er ikke blitt bygget opp igjen.
Ifølge UNHCR døde minst 1500 mennesker i forsøket på å krysse Middelhavet til Europa i 2011. Den italienske kystvakten har fått kritikk for ikke å respondere tilfredsstillende på SOS-meldinger.
SPRENGT KAPASITET
Mange asylsøkere forlater Italia mens de venter på svar, fordi de får lite hjelp i venteperioden. I teorien skal asylsøkere ha plass i mottakssentre til søknaden er avgjort, og de får jobbe etter seks måneder. I realiteten bor mange på gaten og er uten arbeid. Økonomisk støtte ytes aldri. All humanitær hjelp er knyttet til en plass ved sentrene. Eneste unntak er helsehjelp, men få får informasjon om tilbudet. Blant dem som bor på gaten, er flere tusen enslige, mindreårige asylsøkere, ifølge Redd Barna. Mange, særlig kvinner, blir ofre for trafficking.
Italia får tilbakeført et stort antall asylsøkere fra andre EU-land hvert år i tråd med Dublin-regelen. Den slår fast at det landet der flyktningene først ankommer, skal håndtere søknadene. Ifølge en rapport fra Det sveitsiske flyktningrådet og norske Juss-Buss fra mai 2011, er det italienske Dublin-kontoret åpne om at de ikke har kapasitet til å håndtere alle sakene.
Selv asylsøkere som har fått innvilget opphold, reiser ofte videre til andre EU-land. Årsaken er at de ikke får hjelp til å etablere et liv i Italia. Myndighetene forventer at de skal klare seg selv.
BA OM HJELP
Tilstrømmingen av flyktninger og migranter under den arabiske våren har lagt ytterligere press på Italias mottakssystem. Italia ba EU om hjelp til å håndtere situasjonen, men fikk ikke gehør. Regjeringsskiftet i november 2011 har foreløpig
ikke ført til endringer i asylsøkernes situasjon, og den rasistisk motiverte volden er økende.