Volden har tvunget mange til å forlate sine hjem, men det finnes ingen sikre tall på hvor mange som rammes. De fleste flykter fra ett slumstrøk til et annet. Landet er dårlig rustet til å bekjempe kartellene fordi statsapparatet er infiltrert og rettsystemet er svakt og korrupt. Myndighetene er marginalisert i deler av landet, og mangel på offentlige institusjoner og tilbud har gjort det mulig for kartellene å overta statens oppgaver. I desember 2010 var situasjonen i den nordlige provinsen Alta Verapaz så alvorlig at president Álvaro Colom erklærte unntakstilstand og sendte inn hæren for å ta tilbake byer som i realiteten var under kontroll av gjengene.

Urbefolkning under press
Landkonflikter har lang historie i Guatemala, hvor fem prosent av befolkningen eier 80 prosent av landbruksarealet. Urbefolkningen har liten rettsikkerhet i møte med politi, paramilitære grupper eller maras, som er betalt av landeierne for å tvinge dem bort fra sine tradisjonelle landområder. I mars 2011 ble mer enn 3000 mayaindianere drevet ut av Polochicdalen for å gjøre plass til plantasjer for biodrivstoff. Flere ble drept, og hus og avlinger ble brent ned i operasjonen. For mange blir slumorådene i byene eneste utvei.

Drømmen om “El Norte”
Fattigdom og vold driver også mange til å søke lykken i Mexico og USA. Det er vanskelig å slå fast hvor mange som krysser grensen, men et anslag ligger på 400 000 i året. Guatemala er også transittland for mange flyktninger og migranter fra Mellom- og Sør-Amerika og Karibia som vil videre nordover.
Guatemalas utenriksdepartement anslår at 60 prosent av de 1,5 millioner guatemalanerne i USA oppholder seg der ulovlig. Eksilbefolkningen utgjør en viktig del av landets økonomi. Ifølge Verdensbanken sendte de 4,3 milliarder dollar tilbake til Guatemala i 2010. noe som utgjør ti prosent av landets totale økonomi.

De siste fem årene har USA ført en svært aggerssiv returpolitikk overfor illegale immigranter. I 2010 ble nærmere 30 000 guatemalanere deportert fra USA. I tillegg ble 60 000 returnert fra Mexico. Guatemala er i liten grad i stand til å ta imot disse, og myndighetene er bekymret for reintegreringen av deporterte. Så mange som 30 prosent av de deporterte har kriminell bakgrunn, mange blir rekruttert av maras.

Lav retur etter 15 år
I 1996 endte den 36 år lange borgerkrigen i Guatemala, men landet sliter fremdeles med ettervirkningene. Over 200 000 mennesker ble drept, og mellom 500 000 og 1,5 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem. De fleste lever fremdeles i slumoråder i Guatemala City hvor de er spesielt rammet av fattigdom og overgrep, og er mer sårbare enn andre fattige. Mange mistet jordeiendommene sine under krigen og har derfor ingen mulighet til å vende tilbake til landsbygda selv i svært dårlige økonomiske tider.

I fredsavtalen er det egne regler for tilbakevending og integrering av flyktninger og internt fordrevne, men i følge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) sluttet myndighetene å kartlegge de internt fordrevnes behov allerede to år etter fredsavtalen. Det finnes i dag derfor ingen tall på hvor mange de er og hvordan de har det.