Rapporten Internal Displacement: Global Overview of Trends and Developments in 2008 kan lastes ned her: www.internal-displacement.org

«VERSTINGLISTA» Her er oversikten over de 10 landene med flest internflyktninger i 2008: Sudan - 4 900 000 Colombia - 2 650 000–4 360 000 Irak - 2 840 000 DR Kongo - 1 400 000 Somalia - 1 300 000 Tyrkia- 954 000–1 201 000 Uganda - 869 000 Zimbabwe - 570 000–1 000 000 Elfenbenskysten - 621 000 India - 500 000 TOTALT INTERNT FORDREVNE: 26 000 000 (DOBBELT SÅ MANGE SOM TRADISJONELLE FLYKTNINGER) VERDENSDEL MED FLEST INTERNT FORDREVENE: AFRIKA 11 700 000 (TIL TROSS FOR NEDGANG PÅ 9%) FLEST NYE INTERNT FORDREVENE: FILIPPINENENE 600 000 (300 000 FORTSATT FORDREVET)

Den årlige rapporten fra Flyktninghjelpens kontor i Geneve (Internal Displacement Monitoring Centre) viser at tallet på internt fordrevne, som følge av krig og konflikt, ligger på et historisk høyt nivå. Kun en periode på første halvdel av nittitallet var det enda flere mennesker på flukt i eget land enn i dag. Etter noen år med kraftig nedgang på slutten av nittitallet har det vært en jevn stigning fram til i dag.

DRAMATISK UTVIKLING I FLERE LAND
Selv om totaltallet på 26 millioner i 2008 er det samme som året før, har det likevel vært en dramatiske utvikling i en rekke land. Filippinene topper listen over flest nye internt fordrevne i 2008. 600 000 ble fordrevet etter kamper på øya Mindanao mellom regjeringshæren og muslimske opprørsgrupper, som kjemper for en selvstendig stat for Moro-folket. Nær halvparten har senere kunnet vende hjem, men fortsatt er over 300 000 fordrevet. Filippinene er ett av ti land hvor mer enn 200 000 mennesker ble drevet på flukt foregående år.

NOEN LYSPUNKTER
I fem land har mer enn 200 000 mennesker kunnet vende tilbake (Uganda, DR Kongo, Sudan, Kenya og Filippinene). Dessverre finner man igjen alle disse landene, bortsett fra Uganda, på listen over land med størst antall nye internt fordrevne i 2008.

Uganda er på mange måter lyspunktet det siste året. 400 000 har flyttet tilbake til hjemstedet i 2008 etter å ha opphold seg i årevis i leirer. Ved utgangen av året var det nesten én million færre internt fordrevne enn i toppåret 2005. En viktig årsak til dette er våpenhvilen som ble undertegnet med Lord’s Resistance Army (LRA) i 2006. Likevel er det fortsatt 869 000 internt fordrevne i landet og utfordringen både for disse og de som har kunnet returnere er enorme. Mange har oppholdt seg i leirer i 20 år og må kjempe for å få tilbake eiendom for igjen å kunne leve som bønder. Mange eldre og AIDS-syke har ikke krefter og ressurser til å starte et nytt liv og blir værende i leirene.

Et annet land med positiv utvikling er Øst-Timor. I 2006 var 150 000 internt fordrevet, hele 13 prosent av landets befolkning. Med en tilbakevending på 80 000 i 2008 er Øst-Timor det landet med størst tilbakevending i forhold til folketall. Afrika er fortsatt den verdensdelen med flest internt fordrevne med totalt 11,7 millioner. Likevel er Afrika, med en nedgang på ni prosent fra 2007 til 2008, den eneste regionen hvor tallet på internt fordrevne har gått ned. Sør- og Sørøst-Asia kunne registrere den største økningen med en oppgang på 13 prosent, mens Midtøsten og Amerika har hatt en oppgang på henholdsvis 11 og 7 prosent.

EN UTSATT GRUPPE
De siste årene har det vært nesten dobbelt så mange på flukt i eget land i forhold til de som krysser en landegrense. Det har vært en klar trend det siste tiåret at de fleste flykter som resultat av interne konflikter og ikke på grunn av kriger mellom land. Denne trenden fortsatte også i 2008.

Internt fordrevne har ofte en enda vanskeligere situasjon enn tradisjonelle flyktninger. Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig for å beskytte sin egen befolkning, men i mange tilfeller er det de samme myndighetene som står bak overgrepene eller stilletiende aksepterer at de fortsetter. Et illustrerende eksempel er situasjonen i Darfur-regionen i Sudan, hvor den Internasjonale straffedomstolen har tatt ut tiltalte med Sudans president for krigsforbrytelser mot egen befolkning.

I andre tilfeller befinner internt fordrevne seg i områder hvor verken landets myndigheter eller internasjonale hjelpeorganisasjoner har tilgang på grunn av krig og konflikt. Dette har blant annet vært situasjonen i de tamilkontrollerte områdene av Sri Lanka. Utfordringene internt fordrevne står overfor, gjenspeiler seg også i mangel på pålitelig informasjon om deres situasjon. Ofte har myndighetene en egeninteresse i å skjule overgrepene mot egen befolkning. I tilegg er det vanskelig for utenforstående å få tilgang til områder internt fordrevne befinner seg for å gjennomføre uavhengige kartlegginger. I følge IDMC finnes det om lag fire millioner internt fordrevne som ikke blir anerkjent av sitt lands myndigheter. Disse befinner seg blant annet i Israel, Sudan, Myanmar og Zimbabwe.