Sist sommer havnet Abdul og de andre landsbybeboerne i Pestamazar nord i landet i kryssild mellom regjeringshæren og opprørsstyrker og måtte flykte i all hast.


Foto: Flyktninghjelpen

Nå har de 12 familiene fra Pestamazar slått seg ned i nabolandsbyen Zartepa, hvor krigshandlingene er mindre intense. Først bodde de under åpen himmel, men siden i høst har de bodd i telt som Flyktninghjelpen har distribuert. De har også fått kokekar og ulltepper, ovner og brensel, slik at de klarer å holde den verste kulden ute. 

Et liv på flukt
Familiene er uten mulighet til å forsørge seg selv, og de er avhengige av matvarehjelp fra Flyktninghjelpen og gode naboer for å overleve. Abdul, som skulle begynt i tredje klasse i høst, og de andre barna har ingen tilbud om skolegang og bruker tiden på vedsanking og strøjobber.

Abduls historie er ikke enestående. En hel generasjon barn i Afghanistan er i ferd med å vokse opp med krigen som nærmeste nabo. Over tre millioner, halvparten barn, er fortsatt fordrevet fra sine hjem i Afghanistan. Abdul på ti år ser ut som en syvåring på grunn av underernæring. Som så mange andre barn er han vant med å gå sulten til sengs.



Millioner som Abdul
Dersom Abdul ikke kommer seg tilbake på skolebenken snart, vil han måtte slutte seg til rekken av alle de som ikke kan lese eller skrive. Det gjelder syv av ti afghanere i dag. Blant kvinner er tallene enda høyere.

Abduls historie er heller ikke enestående i global sammenheng. I følge UNESCO nektes 28 millioner grunnskolebarn på verdensbasis skolegang på grunn av krigshandlinger. UNHCR regner med at kun 2 av 3 barn i flyktningleirer verden over får skolegang.  *