|
Settes norsk flyktningpolitikk i sammenheng med den internasjonale flyktningsituasjonen (Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Flyktninghjelpen mener det er helt nødvendig å sette norsk flyktningpolitikk inn i en internasjonal ramme. Flyktningproblemet er internasjonalt og antall flyktninger som flykter fra krig, konflikt og undertrykkelse henger sammen med hvor mange som kommer til Norge. Norge bør ta internasjonalt ansvar for å gi beskyttelse til verdens flyktninger. |
 AP påpeker at det er 40 millioner mennesker på flukt, og at en stor del av disse er internt fordrevne. De mener det er viktig å bekjempe årsakene til at mennesker må flykte, samt bidra til beskyttelse. AP påpeker at flyktninger har rettigheter og at Norge har et moralsk ansvar for mennesker i nød (s 65). De vil også bidra til en større internasjonal innsats for internt fordrevne (s 66)
|
 SV vil bidra mer til å løse verdens flyktningproblemer, både ved å ta imot flere i Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonalt samarbeid. Blant annet vil SV sikre tilgang til humanitær hjelp for folk på flukt i eget land og sørge for at FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne etterleves; anerkjenne at landene som tar imot flest flyktninger, er fattige naboland, og ta initiativ til at det etableres fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse av disse flyktningene.
|
 Sp vil at internasjonal innsats sammen med menneskerettigheter og humanisme skal ligge til grunn for flyktningpolitikken. Det nevnes at hjelpen i nærområdene må styrkes for å forebygge at folk må flykte. Dog noe tynt og upresist om det internasjonale flyktningbildet. |
 Påpeker at ”samtidig som vi kriger på den andre siden av kloden, stenger Norge døren for mennesker på flukt”.
Ellers syltynt. |
 Den internasjonale flyktningsituasjonen ikke nevnt i sammenheng med norsk asyl- og innvandringspolitikk, også i kapittelet om utenrikspolitikk (humanitær bistand) sies det lite spesifikt om flyktninger og internt fordrevne. |
 Noe upresis og overfladisk link fra det internasjonale til Norge. Litt kobling fra nasjonal flyktningpolitikk til innsats i nærområdene, men ingen referanser til flukt og migrasjon i kapitlene om internasjonal bistand. |
 Meget godt internasjonalt utgangspunkt og presis intro til flyktningpolitikken. |
 FrP mener flyktninger kan hjelpes best i sine nærområder. De vil begrense mottak av mennesker fra det de kaller land utenfor den vestlige kulturkrets i Norge (svært uheldig begrepsbruk), og vil heller ha mottak i nærområder. |
|
| Fokuserer partiene på nødhjelp for å avhjelpe flyktningstrømmer i nærområdene? |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Flyktninghjelpen mener det er viktig at Norge bruker deler av sin nødhjelpsinnsats på å hjelpe flyktninger i sine nærområder og mennesker på flukt i eget land. Det store flertall mennesker som er på flukt er enten på flukt i sitt eget land (26 av totalt 41 millioner mennesker som er på flukt), eller i naboland nært det land de har flyktet fra. |
Ja. Vil bidra til større internasjonal innsats for internt fordrevne (s. 66). Humanitær innsats er særlig koblet til sikkerhetspolitikk og flyktningpolitikk. Påpeker behovet for skille mellom militær innsats og humanitær nødhjelp (s 55).
Ellers svært lite på humanitær assistanse og nærområdene.
|
Ja, SV vil etablere et Nødhjelpsfond og et fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere til-
tak for beskyttelse av flyktninger i fattige land.
Godt utdypet. |
| Nærområdene nevnes så vidt, men humanitær innsats i krig og konflikt er helt fraværende. |
Når det gjelder Afghanistan vil Rødt trekke ut de norske soldatene og bruke pengene på humanitær hjelp.
Ellers intet. |
| Ja, Venstre mener bistand er nødvendig for å avhjelpe akutt nød og dekke spesielle behov, og vil at Norge skal være raus med humanitær bistand i krigs- og konfliktsituasjoner og under naturkatastrofer, selv om flyktninger ikke nevnes spesielt (se over). Venstre mener det er viktig at humanitær innsats er upartisk og uavhengig, og vil ha klar avgrensning mellom sivile og militære oppgaver (s. 92, 93) |
| Først og fremst fokus på fattigdomsbekjempelse og langsiktig bistand. Svært lite om humanitær nødhjelp i krig og konflikt. Mer fokus på freds- og forsoningsarbeid. |
| Det er spesifikt nevnt at de fleste er på flukt i nærområdene, og Høyre vil at Norge skal øke støtten til å hjelpe flyktninger gjennom nødhjelp og hjelp til mottaker land og FN |
| Ja, FrP fokuserer på flyktninger i nærområdene heller enn flyktninger i Norge, og vil opprettholde den humanitære nødhjelpen. |
|
| Hva er partienes politikk for forebygging av krig og konflikt? |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Å forebygge krig og konflikt er alltid mye billigere, både i menneskelig lidelse og penger, enn å håndtere konsekvensene som følger. Det viktigste arbeidet i en aktiv flyktningpolitikk er derfor tiltak som kan hindre at krig og konflikt bryter ut. |
AP vil ta internasjonalt ansvar for å bekjempe årsakene til at mennesker må flykte (s. 65) ved å finne politiske løsninger på underliggende konflikter, samt legge større vekt på forebyggende tiltak (s 55).
Aktiv freds- og forsoningspolitikk; vektlegger at fredsstøttende operasjoner skal ha FN-mandat og være forankret i folkeretten, og vil prioritere deltakelse i FN-operasjoner (s 55).
AP vil også gå inn for å opprette regionale overvåkingsmekanismer som led i FNs konfliktforebyggende virksomhet (s 56)
|
SV vil satse på konfliktdemping, konfliktforebygging og fredsbevaring blant annet ved kamp mot global oppvarming.
Godt utdypet. |
| Sp ønsker også et sterkere FN og har en rekke tiltak for dette – dog med lite fokus på FN som konfliktløser. Tynn begrunnelse og ikke knyttet til flyktningspørsmål. |
| Kampen mot USAs imperialisme, utmelding av NATO, må ansees å være Rødts strategi for forebygging av krig og konflikt. Vil ikke at Norge skal delta i ”humanitære intervensjoner”. Norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal bare skje der alle parter aksepterer tilstedeværelsen. |
| Venstre vil styrke FNs apparat for å lede og koordinere internasjonale styrker (og nødhjelpsarbeid), og vil at Norge skal prioritere styrker til FNs fredsbevarende operasjoner. Vil også intensivere det internasjonale arbeidet for å hindre folkemord og brudd på menneskerettighetene (s. 90). Venstre vil vurdere en ordning med sivile fredsstyrker for å styrke den sivile dimensjonen av krisehåndtering og støtte lokal fredsinnsats (s. 94) |
| Mye fokus på freds- og forsoningsarbeid – også eksplisitt knyttet opp til flukt og migrasjon. KrF ønsker et styrket, men kraftig modernisert og forenklet FN. Dette er meget positivt. |
| Tynt. Ingen spesifikk politikk på dette, men nevnes litt her og der: innsats i internasjonale militære operasjoner – fortrinnsvis innunder NATO; styrking av FNs rolle og autoritet, men lite presist. |
FrP har i liten grad et fokus på dette, men nevner at FN må reformeres og konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av enneskerettigheter. FrP vil dessuten ha en diskusjon om folkeretten og mener den må forsvare individer og ikke land som gjør
overgrep mot egen befolkning.
Noe rotete og upresist |
|
| Satser partiene på gjenoppbygging og utvikling i krigsherjede og fattige flyktning-produserende land? |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Det viser seg ofte at freden som etableres i et land er skjør og at konflikter blusser opp igjen. Det er avgjørende for å unngå nye konflikter, og sikre varige løsninger, at land gir bistand (også etter at en fred er kommet og) i den viktige overgangen fra humanitær krise til langsiktig utvikling.
I Sør-Sudan har ikke folk merket store forbedringer siden fredsavtalen i 2005, og i 2011 går overgangsperioden ut.
Ex også Nord-Uganda og Liberia. |
Overgangsbistand nevnes ikke eksplisitt, heller ikke i APs freds- og forsoningspolitikk.
Det snakkes enten (så vidt) om humanitær nødhjelp eller langsiktig utvikling og fattigdomsbekjempelse. |
SV vil fortsette opptrappingen av bistanden, men det er ikke godt fokus på overgangsbistand, som er essensielt i overgangen fra konflikt til fred og stabilitet.
De nevner imidlertid bileggelse av konflikter som en del av kampen mot fattigdommen. |
| Mer fokus på bistand, men kun den tradisjonelle langsiktige utviklingsbistanden. Den essensielle innsatsen i overgangen mellom konflikt og stabilitet er ikke nevnt, men kan kanskje leses implisitt. |
| Bistand ikke nevnt. |
| Bistandspolitikken generelt OK, men mangler helt fokus på overgangsbistand og gjenoppbygging. |
| Bistandspolitikken generelt OK, men mangler helt fokus på overgangsbistand og gjenoppbygging. |
| Lite konkret. Tydelig at det ikke er lagt mye arbeid i å presisere denne delen av utenrikspolitikken. Positivt er at det er fokus på å måle de faktiske resultatene av bistanden. |
| Nei.. FrP vil begrense statlig økonomisk bistand og i stedet arbeide for utvikling av markedsøkonomi og fattige lands adgang til vestlige markeder. |
|
| Hva er partienes politikk vedrørende humanitære konsekvenser og flukt som følge av klimaendringer? |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Flyktninghjelpen mener de humanitære konsekvensene av klimaendringene må anerkjennes og følges opp med konkret politikk.
I 2008 ble over 20 millioner mennesker drevet på flukt av klimarelaterte naturkatastrofer. |
| Nevner ikke eksplisitt humanitære konsekvenser, som flukt, av klimaendringer. Løsninger på globale klimaproblemer fokuserer på utslippsreduksjon, og mindre på klimatilpasning. Positivt at viktigheten av en ny internasjonal klimaavtale understrekes (s. 61). |
| SV har en offensiv klimapolitikk, men det er lite fokus på humanitære konsekvenser og behov for tilpasning. Det nevnes imidlertid at store klimaendringer kan bringe med seg knapphet på mat og vann, store flyktningstrømmer og mer konflikt, og at Norge også må bidra med bistand til dem som allerede rammes av klimaendringene. |
| Klimaproblemet tas på alvor, og Sp har en offensiv politikk for å reversere klimaendringene. Imidlertid er det kun en svak kobling til krig, konflikt og migrasjon – og denne er kun gjort i kapittelet om internasjonal politikk, ikke i kapittelet om klimaarbeid. |
Rødt vil at ”klimaflyktninger skal få asylstatus i FN og at Norge skal ta imot ofre for global miljøendringer
Ellers nevnes ikke humanitær hjelp i nærområdene. |
| Fokuserer ikke på sammenhengen mellom klimaendringer og humanitære konsekvenser som flukt. Men Venstre vil at Norge skal være raus med humanitær bistand under naturkatastrofer. |
| KrF er opptatt av samstemthet mellom klima- og bistandspolitikken og det er positivt. Også positivt at de ønsker ”friske” penger til klimatiltak og at dette ikke skal tas fra eksisterende bistandsbudsjett. Flukt og migrasjon er imidlertid ikke knyttet opp mot klimaarbeidet. |
| Ingen kobling mellom klima og krig, konflikt, fattigdom og migrasjon, men OK omtale av klimaproblematikken generelt. |
| FrP mener sammenhengene mellom menneskelig aktivitet og klimaendringene ennå er uklare, men vil arbeide for internasjonale avtaler og redusering av klimagasser der det er mest effektivt. De vil gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved for eksempel naturkatastrofer. |
|
| Aksepterer partiene flyktningkonvensjonen og asylinstituttet (Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Flyktningkonvensjonen er den viktigste internasjonale beskyttelse dagens flyktninger har. Skal man ha en rettferdig (og solidarisk) flyktningpolitikk er det et minimumskrav at land aksepterer Flyktningkonvensjonen. Asylinstituttet – retten til å søke beskyttelse – er nedfelt i Flyktningkonvensjonen. |
| Vektlegger retten til beskyttelse for mennesker på flukt. AP bygger flyktning- og asylpolitikken på internasjonale rettsprinsipper, inkl. flyktningkonvensjonen (s. 65). |
SV vil verne om retten
til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig
behandling av søknad om asyl.
Konvensjonen ikke eksplisitt nevnt.
|
| Fokus på reelt beskyttelsesbehov, men lite presise og ikke eksplisitte på konvensjonen. |
Alle som kommer til Norge skal ha rett til å søke asyl, og mennesker på flukt fra forfølgelse og undertrykking skal få politisk asyl (uklar begrepsbruk) i Norge. (Vil også legge ned UNE og opprette en uavh. asyldomstol som legger FNs flyktningkonvensjon
til grunn). |
| Venstre vil at Norge skal overholde sine internasjonale forpliktelser til å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse, og legger vekt på å beskytte asylinstituttet til fordel for dem som er reelle flyktninger. Flyktningkonvensjonen nevnes ikke nevnes eksplisitt (s. 63) |
| Ja. God og presis begrepsavklaring med eksplisitt henvisning til flyktningkonvensjonen. |
| Ja, positivt med eksplisitt fokus på flyktningkonvensjonen og asylinstituttet, men negativt at de ønsker å reversere det Høyre kaller for ”liberalisering” av flyktningdefinisjonen. |
Uklart. FrP vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale
forpliktelser og hjelpe flyktninger og de legger til grunn konvensjonens flyktningbegrep. Samtidig sier de eksplisitt at de vil føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme
asyl. Innfører også diskriminering i flyktningbegrepet: ”…at Norges mottak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets begrenses kraftig. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker.” (s 33) |
|
| Respekterer partiene prinsippet om å ikke returnere personer til et sted hvor liv eller sikkerhet vil være i fare (Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Non-refoulment et sentralt prinsipp i Flyktningkonvensjonen og EMK. Prinsippet sier at land ikke skal sende personer tilbake til et område hvor liv eller sikkerhet er i fare. Dette prinsippet må etterleves fullt ut dersom en skal sikre at norsk flyktningpolitikk er i tråd med internasjonale standarder. |
Dette nevnes ikke eksplisitt, men kan trolig oppfattes å være en konsekvens av APs aksept av Flyktningkonvensjonen og internasjonale forpliktelser. Samtidig påpeker AP at de som har fått endelig avslag på sin asylsøknad plikter å forlate landet (s 65).
Positivt at eksplisitt nevner behovet for en returpolitikk |
Ja, SV mener norske myndigheter har ansvar for å
bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag
tilbake til hjemlandet. |
| Ikke nevnt spesifikt. Bare implisitt ifht. å følge anbefalinger fra FN og basere politikk på internasjonale forpliktelser. |
Nevnes ikke eksplisitt, men Rødt sier nei til deportasjoner uten rettssak
Prinsippet omtales ikke. |
| Dette nevnes ikke eksplisitt, men må oppfattes å være en konsekvens av Venstres aksept av internasjonale forpliktelser. Venstre vil gi et oppholdsgrunnlag til ureturnerbare / der tvangsretur ikke er mulig. |
| Ikke eksplisitt nevnt Kan man gå ut fra at de anerkjenner prinsippet i og med at de refererer til konvensjonen? |
| Ikke eksplisitt nevnt Kan man gå ut fra at de anerkjenner prinsippet i og med at de refererer til konvensjonen? |
| Uklart. FrP mener at flyktninger og asylsøkere skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig. Videre mener FrP at tvungen retur av asylsøkere med avslag kan finne sted til opprinnelseslandet, antatt opprinnelsesland eller et annet land i regionen, og at Norge bør fremforhandle returavtaler med flere land, og dette kan kobles til den generelle bistandspolitikken. |
|
| Vil partiene øke antall kvoteflyktninger (Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Flyktninghjelpen mener at antall kvoteflyktninger gjennom FN bør økes til 3 000 i året. Rike land i vesten bør ta i mot flere kvoteflyktninger og Norge har god mottakskapasitet til å øke antallet. |
| Ja |
Ja, men de angir ikke hvor mye, kun at ”dette må ses i
sammenheng med det øvrige antallet asylsøkere som
får opphold slik at vi sikrer at alle får rask bosetting...” |
| Ikke nevnt. |
| Ja, men angir ikke hvor mye |
| Ja (ikke angitt hvor mange) |
| Ja (2000) |
| Delvis, hvis situasjonen tilsier det, uten å konkretisere hva dette kan være |
| Nei. Dette nevnes ikke eksplisitt, men FrP er for en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. |
|
| Skal retningslinjene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) følges?(Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er verdens viktigste flyktningorgan når det gjelder nødhjelp og (juridisk) beskyttelse. Som en sterk støttespiller til FN bør Norge selv følge de anbefalinger som kommer fra UNHCR, og arbeide for at flere land følger anbefalingene. |
| ”Anbefalingene fra UNHCR er et viktig grunnlag for norske myndigheters asylpolitikk”(s 65) |
Ja, SV nevner eksplisitt at det er et minstemål er at anbefalingene fra UNHCR følges.
|
| Senterpartiet vil at norsk flyktning- og asylpolitikk skal bygge på vår internasjonale forpliktelser og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. |
Ikke nevnt i arbeidsprogrammet.
(Er nevnt i en valgkampfolder, men vi har kun lagt arbeids-programmet til grunn for alle partiene) |
| Mener Norge bør ha en klarere linje for hvordan vi forholder oss til UNHCRs anbefalinger. Venstre vil ha ny saksbehandling i saker der UNHCR kritiserer Norge for brudd på retningslinjer (s. 63) |
Ikke nevnt som generelt prinsipp. Det er kun referert til UNHCRs retningslinjer for religionsforfølgelse
når det gjelder konvertitter.
Betyr dette at KrF syns det er verre at man er forfulgt på grunn av religiøse enn etniske, politiske eller andre årsaker? |
| Ikke nevnt. |
| Ikke nevnt. |
|
Fokuserer partiene på enslige mindreårige asylsøkeres spesielle behov?
(Ja/Delvis/Nei) |
Flyktninghjelpens anbefalinger/kriterier:
Barns selvstendige behov for beskyttelse og ”barnets beste (Barnekonvensjonen) vurderes, inkl. i Dublin og retur saker.
Barn skal ha like rettigheter uavhengig av status; det betyr at også enslige mindreårige asylsøkere opp til 18 år skal komme inn under barnevernet, dersom familie ikke lar seg oppspore. |
Ja; AP vil at enslige mindreårige asylsøkere skal få et omsorgstilbud gjennom barnevernet som gir trygghet og stabilitet for det enkelte barn mens de er i Norge (men sier ikke om dette skal gjelde enslige mindreårige asylsøkere opp til 18 år) og satse på økt rekruttering av hjelpeverger som skal bistå enslige mindreårige
asylsøkere (s 66)
Barnekonvensjonen ikke nevnt. |
Ja; SV nevner at barnevernet må ta ansvar for enslige mindreårige asylsøkere på lik linje med norske barn. Asylbarn må gis samme muligheter som andre barn.
Barnekonvensjonen ikke nevnt. |
Sp vil at det skal være samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingsforvaltningen. Samt sikre god oppfølging av enslige mindreårige.
Flere eksempler på verge-ordninger.
Generelt likevel noe upresist. |
| Nevner ikke enslige mindreårige asylsøkere eksplisitt. |
| Ja, Venstre vil at alle enslige mindreårige asylsøkere opp til 18 år skal under barnevernet |
| Delvis; Krf nevner kun delvis at barnevernet skal ha ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15. |
| Ikke nevnt spesifikt. |
| Ikke nevnt spesifikt. |