©Flyktningregnskapet 2010  

I tillegg risikerer de å bli fratatt sine eiendommer og tvangsflyttet av hensyn til ­Israels sikkerhet. Alle jøder verden over har rett til å bosette seg i Israel, ifølge israelsk lov. Og mens jøder lokkes til Israel med økonomiske støtteordninger, lukker myndighetene øynene og ørene for skjebnen til de Palestinske flyktningene som har ventet i over 60 år på å få vende tilbake til sine hjem.

Fastlåst
Opprettelsen av staten Israel i 1948 ga støtet til en av de største, mest fastlåste og fortsatt uløste flyktningsituasjonene i verden. Allerede før statsdannelsen var et faktum i det som den gang het Palestina, ble tusentalls av den ikke-jødiske befolkningen drevet vekk fra områder som var tenkt innlemmet i den nye staten. Da det brøt ut krig mellom Israel og de arabiske nabolandene, måtte­ titusentalls flere flykte. I 1949 tok krigshandlingene slutt. Da hadde mellom 600 000 og 760 000 palestinere flyktet. Innpå 50 000 av dem ble fordrevet innenfor Israels grenser. Resten flyktet til Gazastripen, Vestbredden eller nabolandene.

I dag lever om lag fem millioner palestinere som flyktninger uten utsikt til noensinne å få vende tilbake til sine hjemsteder i det som ble staten Israel. I tillegg lever et ukjent antall internt fordrevne innenfor landets grenser. Ved utgangen av 2007 ble antallet anslått å ligge mellom 150 000 og 420 000. Siden da har ingen arbeidet med registrering av fordrevne. Ifølge israelske myndigheter finnes det ingen internt fordrevne i landet.

Tvunget på flukt
Israel har i årtier hevdet at palestinerne dro frivillig eller fordi lederne i de arabiske nabolandene oppfordret dem til å flykte. Derfor har myndighetene i over 60 år ignorert FNs resolusjoner som fastslår palestinernes rett til å returnere. I 1950 vedtok Israel en lov som ga staten rett til overta eiendommene til de fleste som flyktet. I dag er det klart at mesteparten av eiendommene deres var overtatt av staten.

Palestinerne hevder på sin side at de ble fordrevet med tvang. Basert på frigitt historisk arkivmateriale avdekket den israelske historikeren Benny Morris på slutten av 1980-tallet at fordrivelsen av palestinerne til en viss grad var både ønsket og planlagt; ”Vi må fordrive araberne og ta deres plass (…) og hvis vi må bruke makt – da har vi den makten til disposisjon”, skrev David Ben Gurion i et brev 5. oktober 1937. Drøye ti år senere ble han Israels første statsminister.

Stempler utlendinger som statsfiender
Israel har sluttet seg til Flyktningkonvensjonen av 1951, men har ikke inkorporert konvensjonens forpliktelser i eget lovverk. Alle som tar seg inn i landet uten tillatelse på forhånd, betraktes som infiltratører og statsfiender, ifølge israelsk lov. Dette rammer spesielt migranter, flyktninger og asylsøkere fra Sudan, Eritrea, Somalia og andre afrikanske land. Siden 2003 har mange av dem reist gjennom Egypt og krysset grensen i Sinai-ørkenen til Israel. Ifølge Human Rights Watch kommer det jevnlig rapporter om afrikanske asylsøkere som blir kastet ut av Israel uten å få anledning til å legge fram sin asylsøknad.