Kjære Erik,

Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen er glade for at du planlegger et nytt besøk til Myanmar i mai, for blant annet å sette fokus på de humanitære- og utviklingsmessige behovene for de sivile. Vi inviterer deg herved til å besøke feltprosjektene til Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, samt til å møte deres representanter og norsk personell sekondert gjennom den UD-støttede beredskapsstyrken NORCAP.

Kort oppsummert har vi følgende hovedoppfordringer til deg i forbindelse med ditt besøk: 

1. Bidra til økt internasjonal dialog med myndighetene i Myanmar, for å bidra til å forbedre situasjonen for sivile som lider under brudd på menneskerettigheter og ikke får dekket grunnleggende humanitære- og utviklingsbehov.
2. Bidra til økt internasjonal humanitær så vel som utviklingsbistand til Myanmar, inkludert støtte til norske organisasjoner.
3. Oppfordre myndighetene til å tilrettelegge for internasjonalt bistandsarbeid, i form av å gi fysisk og sikkerhetsmessig tilgang til områder, inkludert visum til internasjonale hjelpearbeidere, og gi rom for å operere i henhold til internasjonale standarder.

Myanmar er et såkalt ”MUL-land” som i tillegg til store generelle utviklingsbehov i hele landet har områder der det utspiller seg humanitære kriser, spesielt i forhold til menneskerettighetsbrudd og undertrykking av minoritetsgrupper, noe som fører til flyktningstrømmer internt og til nabolandene.

Likevel har Vesten gjennom de siste 20 årene lagt sterke begrensninger på bistanden, i tillegg til å opprettholde handelsmessige sanksjoner. Eksempelvis var Official Development Assistance (ODA) til Myanmar fire dollar per person i 2007, mens det til sammenliknbare, fattige naboland og andre undertrykkende regimer ellers i verden har vært ti-tyvetall ganger så mye (eksempelvis 80 dollar i Laos og 58 dollar i Sudan).

Politisk, sosial og økonomisk reform i Myanmar er nødvendig, men mangelen på fremgang bør ikke brukes som argument for å holde igjen bistand til de sivile, som i så måte blir straffet dobbelt.

Norge skal ha ros for sin rause støtte til de mange som ble rammet av syklonen Nargis. Snart to år etter, mangler fortsatt en halv million mennesker tak over hodet. Det er akutt mangel på drikkevann flere steder og folk som tidligere livnærte seg av jordbruk har havnet i en gjeldsspiral ettersom de nå må låne penger for å kjøpe seg mat. Videre er det et stort behov for å gjenoppbygge skoler og utdanne lærere. Det er tragisk å observere at gjenoppbyggingsarbeidet på langt nær dekker de store behovene, ikke på grunn av restriksjoner fra regjeringen, men på grunn av manglende donorstøtte. Norge bør oppmuntre til fortsatt donorstøtte til deltaet etter Nargis.

Erfaringene etter Nargis har igjen vist at det er mulig å skape humanitære rom og gi bistand på en rask, effektiv og ansvarlig måte. Vi er glade for at du selv poengterte dette etter ditt forrige besøk, deriblant i en kronikk i Dagbladet 27. mars. Det er nå avgjørende at organisasjonene på bakken får nødvendig støtte til å utnytte og utvide dette humanitære rommet videre.

Sammenlignet med de syklonrammede områdene, er humanitære rom i Myanmar relativt begrensede, grunnet hindringer som væpnet konflikt og restriksjoner fra myndighetene for eksempel i form av lang behandlingstid for reisetillatelser og avtaler om å kunne jobbe i nye områder (MOUs). Eksempelvis er det fremdeles en utfordring i forhold til å få visum for hjelpearbeidere, hvilket går ut over den humanitære responsen generelt. Vi ber deg om å oppfordre myndighetene til å gi rask og positiv behandling av visumsøknader til hjelpearbeidere, inkludert for de som jobber for norske organisasjoner.

Myndighetene i Myanmar anerkjenner ikke at det er internt fordrevne personer (IDPs) i landet. Imidlertid viser rapporter fra Flyktninghjelpens monitoreringssenter i Geneve at det er rundt en halv million IDPs. I tillegg er det store flyktningpopulasjoner spesielt i Thailand og Bangladesh. For Flyktninghjelpen har det ikke vært mulig å få tilgang til å jobbe i Myanmar før syklonen. Flyktninghjelpen har nå med støtte fra UD fått muligheten til å utvide sine prosjekter i deltaet til sør-østlige deler av landet (Kayin State, Mon State og Thanitharyi Division), der det er store beskyttelses- og humanitære behov for internt fordrevne.

Norsk Folkehjelps program i Myanmar er i hovedsak et kapasitetsbyggingsprogram for lokale organisasjoner. Vi og våre lokale partnerorganisasjoner mener at det er svært viktig med fortsatt og økende støtte til å utvikle et levende, variert og aktivt sivilsamfunn i landet, særlig med tanke på den begynnende bevegelsen mot mer demokratisk styresett. Det er de burmesiske organisasjonene selv som må styre utviklingen på dette området, og målet må være økende innflytelse og ledelse fra burmesiske organisasjoner når det gjelder rollen til sivilsamfunnet i landet. Vi jobber med mange organisasjoner fra ulike etniske grupper i Myanmar. Støtte til organisasjonslivet i etniske områder er ytterst nødvendig for å jobbe mot økende inter-etnisk forståelse i landet og vi håper Norge kan være ledende i arbeidet med å oppfordre til mer fokus på støtte til freds- og forsoningsinitiativ med fokus på det etniske spørsmålet.

Vi støtter utviklingsministerens linje om å søke økt dialog med regjeringen. Dette er ikke minst viktig i forkant av det forestående valget og videre overfor den nye regjeringen. Det er viktig at Norge støtter opp om positive signaler fra USA om å revidere sin politikk overfor Myanmar og det er på høy tid at EU gjør det samme. Norge bør også oppfordre ASEAN til å fortsette sitt humanitære engasjement i forlengelse av Nargis-responsen.

Vi ber deg i dine møter med landets myndigheter til å anerkjenne deres vilje til å samarbeide med det internasjonale samfunnet etter Nargis, samt oppfordre til å fortsette denne linjen også i andre områder der det er behov for bistand.


Med vennlig hilsen

Elisabeth Rasmusson 
Generalsekretær Flyktninghjelpen

Petter Eide
Generalsekretær Norsk Folkehjelp