De siste fem årene har tusenvis av NSF speidere deltatt på den årlige Speideraksjonen og samla inn penger til Flyktninghjelpens arbeid.
Noen av de som arbeider med utdanning hos Flyktninghjelpen i Øst-Timor. Foto: Trine Lund |
I 2009 gikk pengene til Flyktninghjelpens ungdomsutdanning i Øst-Timor. I kjølvannet av aksjonen fikk jeg muligheten til å dra til Øst-Timor for å drive speideraktiviteter på Flyktninghjelpens utdanningssentre.
Ved Øst-Timors uavhengighetskamp i 1999 og konfliktene i 2006 blei hus og hele landsbyer brent ned, infrastruktur ødelagt og mange personer drept. Liten tilgang på utdanning, høy arbeidsledighet og voldelige ungdomsgjenger er noen av utfordringene til den unge staten. Da jeg ankom Øst-Timor september 2009 var øya med grønne åser, lange hvite sandstrender med krystallklart vann som glitra i solskinnet og de imøtekommende folka hos Flyktninghjelpen, i sterk kontrast til det dystre mediebildet jeg hadde av landet. Var dette virkelig det samme Øst-Timor jeg hadde sett i media?
Aureo (i oransje), leder for YEP Manatuto: “Trine er den første utlendingen som underviser ved YEP Manatuto og jeg er glad hun kom så ungdommene våre møter personer fra andre land og kulturer. Det er viktig å se utenfor Øst-Timor, få nye erfaringer og kunnskap så vi kan utvikle oss”. Foto: Trine Lund |
Speidermetoden Da jeg planla speidertreninga ga mana Therese (leder for Flyktninghjelpens utdanningsprogram) meg rådet ”Gjør det enkelt og morsomt”. I tre måneder underviste jeg elevene på de fem Youth Education Pack-senterne (YEP= ungdomsutdanningsprogrammet til Flyktninghjelpen) i lederskap, samarbeid, konfliktrefleksjon, kart og kompass,
livredning, båre, svømming og hvordan de kan arbeide frivillig og hjelpe sine samfunn. Speidermetoden går ut på erfaringsbasert læring (learning by doing) hvor speidere utvikler sin ansvarsfølelse ved at de blir gitt ansvar og sine lederegenskaper ved at de får lede andre. Respekt og forståelse for andre, samt å inkludere og få alle i gruppa til å dra sammen, er sentrale verdier i speiding. Speidermetoden og speiderverdiene så ut til å være ganske like ideene YEP-senterne er basert på.
YEP-elevene likte speidertreninga YEP-elevene syntes speidertreninga var gøy og de syntes det de lærte var viktig for deres samfunn og framtidige arbeid. I Øst-Timor har de liten erfaring med dugnad så YEP-elevene stilte mange spørsmål om frivillig arbeid og om hvorfor jeg arbeida frivillig på YEP-senterne. Både elevene og jeg lærte mye av diskusjonene og de var imponerte og glade for at norske speidere har og skal samle inn penger til ungdomsutdanning i Øst-Timor.
Flyktninghjelpen Øst-Timor
De ansatte hos Flyktninghjelpen var veldig imøtekommende og hjalp meg med å finne materiale til speidertreninga og oversette det. De tok seg også tid til å forklare meg ting. ar ivrige etter å lære om hvordan ting er i Norge og å lære meg om sin kultur. Jeg lærte også hvordan Flyktninghjelpen driver utdanningsprogrammet og er flike til å bruke kompetansen til de lokalt ansatte og de internasjonale. Alle som leder YEP-senterne er timoresere og de får rom til å prøve og lære av egne erfaringer, diskutere utfordringer og å finne løsninger sammen. Jeg blei veldig imponert over hvordan Flyktninghjelpen arbeida for at timoreserne skulle føle eierskap til utdanningsprogrammet, føle seg stolte over arbeidet de gjorde og se verdien av det. Jeg er sikket på at dette bevisste arbeidet fra Flyktninghjelpen bidro til det gode arbeidsmiljøet.
Elevene ved YEP Gleno fikk prøve seg som speiderledere for landsbybarna i fjella. YEP-elev, Lucinda Gomes, overvant sin nervøsitet: ”Min gruppe av YEP-elever samarbeida bra og det var gøy. Nå er jeg glad fordi jeg veit at jeg kan lede aktiviteter”. Foto: Trine Lund |
Lever vi i den samme verdenen?
Jeg satte virkelig pris på hvordan mine timorske kolleger gjorde historien levende ved å fortelle meg hvordan de hadde opplevd å vokse opp i Øst-Timor. I 1998/99, da jeg gikk på videregående, måtte flere av mine timorske venner slutte på skolen på grunn av konfliktene. Mens jeg gikk på fjelltur i Norge og lærte speiderne mine at fjellet er et sted å slappe av og nyte naturen, gikk en av mine timorske venner på glatte, smale stier i fjella om natta for å bringe medisiner til motstandsbevegelsen. Mens jeg dreiv med fritidsaktiviteter måtte mange av mine timorske venner rømme fra hjemmene sine for å redde livet. Da jeg hørte disse historiene, fra personer som var like gamle som meg selv, tenkte jeg ofte: “Er vi virkelig vokst opp i den samme verden?”
Til tross for vanskelige opplevelser var det imponerende å se hvordan mine timorske venner så framover med håp og entusiasme. Jeg møtte ei dame som har lese- og skriveopplæring i stua si, en som er politiker fordi han vil bekjempe korrupsjon, en som vil lære fra Norge og arbeide i humanitære organisasjoner for så å bli politiker så han best mulig kan hjelpe folket sitt.
Jeg lærer en YEP-elev å svømme. Foto: Trine Lund |
En nytt samarbeide mellom Flyktninghjelpen og NSF I ukene fram mot Speideraksjonen 2010 besøker jeg kretsting og speidergrupper og forteller om Øst-Timor, speidertreninga jeg hadde der og Flyktninghjelpen. Jeg forteller om timorenes kamp for et fritt land og for å utvikle landet sitt, om deres håp og om et utrolig gjestfritt folk. Jeg ha hatt et kjempeflott opphold i Øst-Timor og lært masse av å arbeide med de lokale og internasjonale hos Flyktninghjelpen. Jeg erfarte at speidermetoden har mye å bidra med i et sted hvor det har vært konflikt og med ungdom som har slutta på skolen og søker praktisk læring. Jeg håper virkelig at både Flyktninghjelpen og NSF vil se på mulighetene for at en annen speiderleder kan reise og drive speideraktiviteter ved Flyktninghjelpens utdanningssentre. Jeg tror en slik utveksling vil gi mye til begge organisasjonene og til ungdommene i de respektive landene.