Inne i bygningen er det også stor aktivitet for å gi samme effekt som muren. I lobbyen er det dype, behaglige sofaer og fra veggene smiler menn og kvinner tilsynelatende i glede over å gjøre en meningsfylt jobb. 

De gjør en meningsfylt jobb. De får kvinner, ofte tragisk unge kvinner, til å føle seg trygge til tross for at verden har vært et sted fylt av vold for dem. Kvinnene kan igjen føle seg trygge hos denne unike Enheten for seksualisert vold i Monrovia, Liberia. Bak muren, som Flyktninghjelpen har bygget, kan kvinnene få assistanse og etter hvert søke rettferdighet for overgrepene de ble utsatt for.


Foto: Flyktninghjelpen

Saksbehandlerne og advokatene som arbeider ved enheten setter seg høye mål. Det er ikke bare en rettssak det siktes mot, men i samarbeid med the LIkestyillingsdepartementet og det liberianske politi vil de endre hvordan det liberianske samfunnet forholder seg til seksualisert vold.

Nesten to tiår med krig har tatt livet av 250 000 mennesker og drevet en tredjedel av befolkningen på flukt. Krigen har også revet samfunnet fra hverandre og de statlige institusjoner er svake og ute av stand til å håndtere problemene landet står ovenfor.

Tilgang til rettferdighet er en av de største utfordringene Liberia står overfor i dag. Kvinner og barn som allerede er en sårbar gruppe har liten mulighet til å nå frem i et system som har nok med å reparere seg selv.

Emily Ricks ved Enheten for seksualisert vold bruker flere timer av dagen til å snakke med ofre og deres familier. Deler av jobben hennes er å koordinere med andre sentre og tjenesteleverandører for å sikre at ofrene får den oppfølgingen de trenger fra leger, psykologer og eventuelt andre instanser. Den andre delen er å hjelpe ofrene å søke rettferdighet gjennom rettssystemet.

Voldtektssaker når sjelden retten i Liberia. Den som er blitt utsatt for overgrep opplever ofte sterkt press fra familie eller andre i lokalsamfunnet for å avgjøre det hele med en liten sum penger. Ricks forklarer ofrene at rettssystemet er et alternativ til dette systemet.


Foto: Flyktninghjelpen

- Vi arbeider for at overgriperne skal tas ut av samfunnet. Uten det kan vi ikke gi kvinner og barn en sikker fremtid. Rettferdighet må skje. Hvis vi lar dem gå fri rundt i samfunnet vårt, vil flere bli ofre og på lengre sikt vil det ødelegge hele nasjonen, sier Teeneh Johnson, rådgiver ved enheten. 

Den tredje delen av jobben til Ricks er å snakke med politiet. Mange av dem har ingen erfaring med hvordan de skal behandle voldtektssaker, men med Flyktninghjelpens støtte har 49 politimenn nå gjennomgått et seks måneders kurs der de lærte alt fra intervjuteknikker til bevisinnhenting i denne type saker. Samarbeidet med politiet gjør det lettere for medarbeiderne ved enheten å hjelpe ofrene gjennom systemet.


Foto: Flyktninghjelpen

Ved senteret er det også opprettet en nødtelefon. Ofte ringer den bare et par ganger før det blir lagt på, men rådgiverne ringer alltid tilbake. Ofte får de da kontakt med en fortvilet mor, vettskremt tenåring eller en politioffiser som ringer inn enda en ny sak.

Mange mennesker i Monrovia har fått kjennskap til nødtelefonnummeret gjennom mediekampanjer. Ricks har også alltid en bunke lapper med telefonnummeret til nødtelefonen når hun er rundt på politistasjoner og samfunnsinstitusjoner.

Når man jobber for å lære befolkningen – og politiet – at voldtekt er kriminelt og at kvinner har rettigheter, arbeider man i motbakke. Likevel, en henvendelse, en telefonsamtale, en rettssak av gangen, blir det gjort fremgang. Og nå har unge jenter, kvinner og andre ofre for seksualisert vold et trygt sted å komme til når de trenger hjelp.