Pågående kamper mellom ulike væpnede grupper, vold og overgrep mot sivilbefolkningen drev mennesker på flukt i og fra Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) i 2010. Mens hæren og en rekke opprørsgrupper fortsetter å kjempe om landets mange naturressurser, mangler sivilbefolkningen fysisk beskyttelse, mat, sosiale tjenester, utdanning, arbeid og land.
Avtale om retur
Den 17. februar 2010 signerte DR Kongo, Rwanda og UNHCR en avtale om retur av kongolesiske flyktninger i Rwanda. Minst 53 000 flyktninger skal returnere, hovedsakelig til provinsen Nord-Kivu. Samarbeidet mellom DR Kongo og Rwanda har i stor grad blitt støttet internasjonalt som et viktig steg mot fred og stabilitet i regionen. Likevel har prosessen allerede skapt usikkerhet. Dersom den ikke gjennomføres på riktig måte, kan situasjonen øst i landet bli ytterligere destabilisert. Det er fordi returprosessen går til kjernen av konflikten, som blant annet dreier seg om etnisk tilhørighet og tilgang til land.
Til tross for lansering av myndighetenes stabiliserings- og rehabiliteringsprogram som legger vekt på å gi sikkerhet, dekke humanitære og sosiale behov, samt stimulere til økonomisk utvikling for de krigsherjede områdene øst i landet, ser det ikke ut til at konflikten avtar.
Stabiliserende operasjoner
I mai 2010 ble FNs fredsbevarende styrke MONUC erstattet av MONOSCO, og mandatet ble mer rettet inn mot stabiliseringsprosesser i etterkant av konflikt. I 2010 støttet styrken den kongolesiske hæren i militæroperasjonen Amani Leo, som har til formål å beskytte sivile samt utrydde trusselen som den opprinnelige rwandiske hutumilitsen Democratic Liberation Forces of Rwanda (FDLR) utgjør i provinsene Nord- og Sør-Kivu. Istedenfor stabilisering har man i visse områder sett en økning av antall nye internt fordrevne som resultat av krigshandlingene. I tillegg kommer det stadig rapporter om grove brudd på menneskerettighetene mot sivilbefolkningen, som kidnapping, drap, tortur, vold og seksuelle overgrep. Både den kongolesiske hæren og FDLR-soldater står bak volden.
De humanitære behovene er og forblir store for internt fordrevne og for de som returnerer til ødelagte landsbyer. Militæroperasjonen fører til at humanitære operasjoner møter større problemer knyttet til sikkerhet, som igjen gjør det vanskeligere å nå frem med hjelp til de som trenger det. I 2010 drev konfrontasjon mellom Allied Democratic Forces - National Army for the Liberation of Uganda (ADF-NALU) og den kongolesiske hæren nærmere 100 000 mennesker på flukt. Sør i landet fortsetter den ugandiske opprørsgruppen Herrens Frigjøringshær (LRA) sine herjinger, som igjen hindrer fred og stabilitet.
Presidentvalget nærmer seg
Konflikten i det østlige DR Kongo er meget kompleks med mange ulike aktører og grupperinger, som igjen er direkte eller indirekte knyttet til kampen om landets lukrative naturressurser. Det knyttes derfor stor spenning til det planlagte presidentvalget i november 2011. I 2009 og 2010 var det en opptrapping av konfliktene i DR Kongo. Dette kan ytterligere destabilisere landet og redusere sjansene for fred og utvikling, samt hindre gjennomføringen av valget i 2011.