FRA HÅP TIL VÆPNET KONFLIKT

Etter frigjøringen fra Frankrike i 1960 nøt Elfenbenskysten stabilitet og en voldsom økonomisk vekst. Det skyldtes særlig kakao og kaffeplantasjene i vest, som skapte arbeidsplasser og ga store eksportinntekter. På 80-tallet falt råvareprisene på verdensmarket. Økonomisk krise og politisk uro fulgte. Arbeidsinnvandrerne, som hadde bidratt til velstand, ble sett på med langt mindre velvilje enn tidligere, og makt-haverne begynte å spille på identitet og etniske motsetninger for å beholde makten. En ny landlov, som kom ut i 1998, innebar at kun innfødte ivorianere fikk rett til å eie land.

Et mislykket kuppforsøk i 2002 markerte starten på borgerkrigen og en splittelse av landet i et regjeringskontrollert sør og et opprørskontrollert nord. Krigen varte til en fredsavtale ble signert mellom opprørsgruppen Forces Nouvelles og president Laurent Gbagbo i 2007. Mange håpet at valget i 2010 skulle gjenforene landet og markere slutten på en lang prosess mot fred. Valget resulterte imidlertid i fornyet uro da sittende president Gbagbo nektet å gi fra seg makten til den internasjonalt anerkjente vinneren Alassane Ouattara. Kamphandlinger endte med at Gbagbo ble arrestert 11. april 2011. I november ble han overført til Haag for å stilles for retten ved Den internasjonale straffedomstolen, tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

FLERE PÅ FLUKT

På det meste rapporterte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at rundt én million var på flukt i 2011, hvorav 700 000 fra eller i hovedstaden Abidjan, 150 000 vest i landet og om lag 200 000 til naboland, i all hovedsak til Liberia. Det mangler imidlertid sikker informasjon om antall fordrevne, hovedsakelig fordi de fleste søker tilflukt hos vertsfamilier.

FNs kontor for nødhjelpskoordinering (OCHA) gjenåpnet landkontoret og overtok ansvaret for internasjonal humanitær koordinering i januar. Mangelfull finansiering har begrenset hjelpen, og det er fortsatt betydelige humanitære behov. Mange har fått ødelagt hjemmene sine, og matsituasjonen er vanskelig for de som har mistet en plantesesong eller ikke lenger har tilgang til dyrkbar jord. Barn har mistet et års skolegang.

STORE UTFORDRINGER

Sikkerhetssituasjonen var ved utgangen av 2011 merkbart forbedret, og en betydelig andel av de som flyktet i forbindelse med valget, hadde vendt hjem. Fortsatt høy kriminalitet og manglende demobilisering av væpnede grupper i vest, samt tilspissing av landkonflikter, hindrer likevel retur. I tillegg er infrastruktur og samfunnsinstitusjoner fremdeles i stor grad -ødelagte.

En sannhets- og forsoningskommisjon ble nedsatt i november 2011 i et forsøk på å forsone befolkningen. Men prosessen vil ta tid. Ouattara vant presidentvalget med knapp margin, og stemmegivningen viste splittelsen i befolkningen. Dette ble igjen bekreftet under parlamentsvalget i desember. Den sikret nok en seier til Ouattara og hans allierte, men deltakelsen var, lav og valget ble boikottet av Gbagbos støttespillere.

Uavklarte spørsmål knyttet til landrettigheter på grunnlag av identitet, forblir en kjerne til konflikt. Elfenbenskystens videre skjebne vil være avhengig av hvordan den nye regjeringen håndterer disse utfordringene.