I kjølvannet av de store demonstrasjonene i den arabiske verden våren 2011, ble det i Marokko gjennomført konstitusjonelle endringer som førte landet i en mer demokratisk retning.
Et viktig skritt var at det juridiske systemet ble gjort uavhengig av lovgivende og utøvende makt. Kongen forpliktet seg til å utnevne statsminister fra det politiske partiet med størst oppslutning, og kvinner fikk like rettigheter som menn.
De konstitusjonelle endringene ble initiert av kongen, som har gitt fra seg mer reell makt til parlamentet. Dette har ført til at kongens støtte i befolkningen har blitt styrket. Kongedømmet i Marokko har derfor klart seg relativt bra gjennom den arabiske våren, som har bidratt til regimeskifter i flere araberstater i NordAfrika og Midtøsten.
ULØST KONFLIKT I VESTSAHARA
Kolonimakten Spania trakk seg ut av VestSahara etter Francos død i 1975. Samme år rykket marokkanske styrker inn i området og startet en okkupasjon, som fremdeles pågår. Halvparten av VestSaharas opprinnelige befolkning, saharawiene, ble tvunget på flukt og befinner seg i dag i fire isolerte flyktningleirer i nabolandet Algerie.
FN har definert VestSahara som et avkoloniseringsspørsmål, og Den internasjonale domstolen i Haag forkastet allerede i 1975 Marokkos påståtte «historiske krav» på VestSahara. Til tross for dette har den marokkanske regjeringen frem til nå klart å hindre den opprinnelige befolkningen i å utøve sin demokratiske rett til selv å bestemme sin egen fremtid. Marokkos utnyttelse av naturressurser i okkupert område, uten at det kommer den opprinnelige befolkningen til gode, er også et klart brudd på folkeretten.
ANSTRENGT NABOSKAP
I okkupert VestSahara slås det hardt ned på alle protester og krav om uavhengighet. I november 2010 opprettet saharawiske aktivister en protestleir i utkanten av hovedstaden Laayoune, som samlet mellom 10 000 og 20 000 mennesker. De protesterte mot marokkansk maktmisbruk og sosial og økonomisk urett. Teltleiren ble stormet og ødelagt. Mange av aktivistene ble arrestert. Til tross for dette har Frankrike, gjennom sitt sete i Sikkerhetsrådet, fortsatt å nekte FN å overvåke menneskerettighetene i VestSahara. Den fastlåste konflikten har ledet til et anstrengt forhold mellom Marokko og Algerie, og grensene mellom de to landene har vært stengt siden 1994.
TRANSITTLAND FOR FLYKTNINGER OG MIGRANTER
Marokko har i en årrekke vært et populært transittland for flyktninger og migranter fra VestAfrika og Sahelområdet. Mange blir returnert til sine respektive land, mens andre tar seg videre til Europa eller blir værende igjen i Marokko som flyktninger eller illegale immigranter.
Marokko har ratifisert FNs Flyktningkonvensjon, men mangler nasjonale asyllover. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bistår myndighetene med å registrere asylsøkere, vurdere beskyttelsesbehov og utstede dokumenter. Selv om dokumentasjon ikke gir rettslig status i seg selv, beskytter den i praksis mot arrestasjoner og retur.
Mange flyktninger og migranter opplever imidlertid å bli stoppet når de forsøker å ta seg inn i Marokko, og disse risikerer å bli deportert og dumpet på grensen uten at deres beskyttelsesbehov blir utredet.
Finanskrise og økt grensekontroll har ført til at tilstrømmingen av mennesker til Spania fra Marokko har minsket de seneste årene.