#HumanitarianHeroes

Publisert 19. aug 2014
På Verdens humanitære dag feirer Flyktninghjelpen våre modige hjelpearbeidere i felt, og minnes samtidig de som har mistet sine liv i arbeidet med å hjelpe andre.

World Humanitarian Day faller på den 19. august, dagen da 22 hjelpearbeidere mistet livet i bombingen av FNs hovedkvarter i Bagdad i 2003. Dagen brukes til å minnes alle de som har mistet livende sine som hjelpearbeidere, og til å feire de menneskene som til daglig risikerer livet for å få ut livreddende hjelp til mennesker i nød.

Hvorfor blir mennesker hjelpearbeidere?

Her kan du lese historiene til Aline, Said og Jorunn, som begge gjør viktig arbeide for å gi flyktninger tilgang til hjelpen de trenger for å overleve.   

Aline Dekermenjian

Land: Libanon

Jobb: Assessment officer

- Jeg er hjelpearbeider fordi det å hjelpe mennesker er en av de mest ydmyke tingene en kan gjøre, og fordi det mest fantastiske en kan oppleve er å møte en person som trenger hjelp og vite at du har mulighet til å hjelpe han, særlig i den verden som vi lever i i dag, hvor krig og konflikt tar over verden.  

Said Ebad

Land: Afghanistan

Jobb: Protection and Advocacy Coordinator     

- Hvorfor jobber jeg som hjelpearbeider? Jeg liker å jobbe for mennesker som trenger hjelp og jeg har et ønske om å hjelpe dem som lider og som befinner seg i en vanskelig situasjon. Den andre grunnen er hjemlandet mitt, Afghanistan, som har det høyeste antallet tilbakevendte flyktninger, internt fordrevne og flyktninger i verden. Den mest givende delen av jobben min er å se et mennesker som er på flukt lykkelig sammen med familien sin, og med mat å spise.

Jorunn Smith

Land: Sør-Sudan

Jobb: Ernæringsekspert

- Jeg er privilegert som har mulighet til å ta dette valget, å være hjelpearbeider. Jeg har alltids mulighet til å reise dersom situasjonen blir for utrygg, i motsetning til mennesker som lever i denne situasjonen uten samme valg.

Min hilsen på Verdens humanitære dag går til mine kolleger i Bentiu, et område som konstant er preget av oversvømmelse og mangel på ressurser, og som har en overbefolket leir hvor flyktningene lever under uverdige forhold. Deres pågangsmot og utholdenhet motiverer meg. De forsøker å hjelpe med de få midlene de har. Samtidig jobber de under en betydelig sikkerhetsrisiko siden konflikten stadig blusser opp. Jobben de gjør er beundringsverdig.