- Vi flyktet i all hast. Vi måtte komme oss vekk fra kuleregnet. Skytingen fant sted i nabolaget vårt. Vi løp for livet, forteller Benedicta Benancia. Dette var i 2001. Kamper mellom rivaliserende væpnede grupper hadde da i lang tid preget landsbyen hennes i Colombias vestlige provins, Valle de Cauca. Sammen med de syv barna kom hun seg om bord i en båt, som fraktet dem til havnebyen Buenaventura. Her fant hun husly hos en slektning – men ingen ly fra volden.
Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer. Regjeringssoldatene er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen fra paramilitære grupper, narkotikabander og familievold. Kvinner er særlig utsatt for vold og seksuelle overgrep. Benedicta Benancia flyktet sammen med de syv barna sine til havnebyen Buenaventura i 2001. I dag driver hun en privat bank- og spareordning for kvinner gjennom kvinnegruppen i bydelen Vista Hermosa.
Drap og forsvinninger blir stadig vanligere. Offisielle tall viser at minst 150 mennesker er meldt «forsvunnet» fra Buenaventura mellom 2011 og 2013. De faktiske tallene er trolig langt høyere. Volden og frykten har drevet over 50 000 mennesker på flukt fra Buenaventura i perioden 2011 til 2013, i følge offisielle tall.
Reddet av sommerfugler
Som enslig mor kjempet Benancia med å forsørge familien og gi barna trygghet. Hun fikk jobb som vaskehjelp og selv om arbeidsgiveren hennes ga henne mat til å ta med hjem, var Benancias familiesituasjon prekær – helt til den dagen hun oppdaget kvinnenettverket «Sommerfuglene». En nabo, Maritza Cruz, introduserte henne for gruppen, noe som skulle vise seg å forandre livet hennes.
- Da jeg møtte Benancia for et par år siden, var hun i en desperat situasjon. Jeg fortalte henne om Sommerfuglene og oppfordret henne til å delta på gruppeaktivitetene våre, forteller Cruz. Sommerfuglene er et nettverk av kvinner som driver rådgivning og gir støtte til ofre for overgrep. Aktivistene driver oppsøkende informasjonsvirksomhet i lokalsamfunnet, verver medlemmer og påvirker myndighetene til å gjøre mer for å forsvare kvinners rettigheter. Nettverket, etablert i 2010, består av ni organisasjoner og har så langt hjulpet over tusen kvinner og deres familier. Mange av medlemmene i Sommerfuglene har blitt tvunget på flukt som et resultat av Colombias væpnede konflikt, eller har hatt slektninger som har forsvunnet eller blitt drept. Mange er også ofre for fysisk eller seksuell vold. Det er deres personlig opplevelser som driver dem til å fortsette arbeidet, på tross av farene.
Å bekjempe sult
Gjennom Sommerfuglene har Benancia gjenvunnet kontrollen over livet sitt og unngått å bli sugd inn i hengemyren av vold og utpressing som er virkeligheten for mange kvinner i Buenaventura.
- Takket være kvinnenettverket har jeg venner som støtter meg og jeg føler meg aldri alene, sier 53-åringen. Benancia driver nå Sommerfuglenes mat- og spareordning i bydelen Vista Hermosa. I Buenaventura lever mer enn 80 prosent av innbyggerne i fattigdom og av disse lever 20 prosent i ekstrem fattigdom.
– det vil si på mindre enn 2 dollar dagen. Å skaffe mat på bordet er en daglig kamp. Mat- og spareordningen, lokalt kjent bare som «næringskjeden», er i praksis en mikrokredittordning. Det har blitt en livlinje for Benancia og andre kvinner som ikke har tilgang til bankkontoer og kreditt, og er en solid støtteordningen i et område hvor jobber er sjeldne. Selv brukte Benancia sparepengene sine til å bygge et lite hus – murstein for murstein.
- Jeg pleide å sove på et jordgulv, men på grunn av mikrokredittordningen har jeg klart å bygge et hus. Jeg hadde ikke klart å spare på noen annen måte, sier hun stolt, og peker på plankene og det korrugerte taket som hun har kjøpt gjennom årene med sparepengene sine.
Et mål for væpnede grupper
En novemberkveld i 1995 hørte Luz Dary Santesteban skyting og så røyk stige opp fra brennende hus. Opprørere angrep landsbyen hennes Punta Ardita i Choco provinsen og tvang Santesteban, sammen med en rekke andre landsbybeboere, til å flykte. Hun kom til Buenaventura og ble etter hvert en ledende skikkelse i lokalmiljøet gjennom en rettighetsgruppe som yter støtte til kvinner som har mistet ektefeller, barn eller slektninger i Colombias væpnede konflikt. Men som mange andre lokale ledere ble også Santesteban snart et mål for lokale, illegale væpnede grupper. En dag i 2004 dukket det opp fire paramilitære menn hjemme hos henne i La Gloria nabolaget i Buenaventura. Det var en dag som forandret livet hennes for alltid. De væpnede mennene tok den 10 år gamle datteren hennes og truet med å voldta henne. Santesteban brøt inn for å forsvare datteren.
- De begynte å le. De holdt en pistol mot hodet mitt mens de voldtok meg, en etter en. De stjal verdigheten min. Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg følte meg maktesløs, sier hun mens tårer renner nedover kinnene hennes. Mange år etterpå har hun fortsatt mareritt om det som skjedde.
- Du glemmer aldri det øyeblikket, voldtekten, og det som skjedde. Du husker det for alltid, sier hun og rister på hodet.
- Jeg mistet også mannen min etter voldtekten. Han forlot meg. Jeg har aldri følt det samme igjen. Mitt store smil var borte.
- Disse væpnede gruppene bruker kvinners kropper for å demonstrere sin makt og styrke, forklarer Gloria Amparo, en av de opprinnelige medlemmene av Sommerfuglene.
– De søker også hevn ved å voldta eller drepe kjæresten eller søsteren til en rival. Voldtekt er et dødelig våpen rettet mot kvinner og som ødelegger disse samfunnene. I seks år var Santesteban tyst om overgrepet i frykt for represalier og stigmaet knyttet til voldtekt. Men så møtte hun Gloria Amparo og resten av Sommerfuglene. Inspirert av en rekke workshops organisert av Sommerfuglene om kvinners rettigheter, fant Santesteban motet til å bryte tausheten.
- Gjennom nettverket har jeg blitt sterkere. Det har gitt meg mot til å snakke ut. Jeg forstod at jeg ikke kunne holde hemmeligheten inne i meg lenger. Da jeg anmeldte overgrepet, var det som om jeg fjernet en kreftsvulst som hadde fortært meg i årevis, smiler hun forsiktig.
Workshops
Disse nesten ukentlige verkstedene har blitt et tilfluktssted for kvinner som er utsatt for vold og overgrep. Et slikt verksted ledes av grasrotaktivist Maritza Cruz, som ble med i Sommerfuglene for to år siden. Under en typisk regntung og skyfull dag, leder Cruz en workshop i et slitent klasserom i nabolaget Vista Hermosa, litt utenfor Buenaventura. Med lukkede øyne, utstrakte armer og håndflatene vendt mot taket, resiterer hun en kort bønn sammen med femten andre kvinner som står i sirkel.
- Takk, Jesus, for denne dagen du har gitt oss, begynner hun.
Nesten hver uke kan man høre lyden av skyting både her og i andre utsatte områder i byen, og det er ikke uvanlig at kryssild mellom rivaliserende grupper tvinger beboerne til å gjemme seg bak lukkede dører i dager i strekk. De fleste kvinnene her, slik andre som tilhører Sommerfuglene, har opplevd en eller annen form for tap i Colombias lange krigføring. Å komme sammen gir kvinnene trøst, lindring og styrke. Cruz holder opp en plakat som viser de ulike statlige institusjonene og helsemyndighetene som har ansvar for å hjelpe voldsutsatte kvinner, og oppfordrer alle til å dele sine meninger.
- Husk, hvis dere ikke verdsetter dere selv, vil ingen verdsette dere, sier hun og blir møtt med anerkjennende nikk fra forsamlingen.
"Sitter og sladrer"
16 år gamle Paula Diaz, som møter for moren som ikke kunne komme, tar flittig notater. Hun forteller at verkstedene har snudd opp ned på livet til moren.
- Moren min har blitt helt forandret etter disse verkstedene. Hun er nå mindre deprimert og står opp om morgenen for å delta på møtene. Hjemme har hun begynt å snakke om den og den loven. Jeg tror det er viktig å lære om mine rettigheter som kvinne slik at jeg kan vokse som person, sier Diaz, som håper en dag å bli ingeniør. Likevel er det å møte opp på disse verkstedene, uke etter uke, ikke lett for mange kvinner. Noen menn misliker at konene og kjærestene deres forlater huset og blir selvstendige, sier Cruz.
- Enkelte menn har sagt til oss at vi må ha mye fritid, når alt vi gjør er å sitte og sladre. Og når kvinnene kommer sent hjem fra et møte, forlanger mennene deres å vite hvem de har vært sammen med. For å avslutte sesjonen siterer Cruz en tanke for dagen:
- Aldri gå til sengs uten en drøm. Tenåringen Diaz skriver ned frasen i notatboken.
Usynlige grenser
Mery Medina, en enslig mor med en sønn og en av koordinatorene for Sommerfuglene, sier at sårbare kvinner og krigsenker altfor ofte blir oversett og forsømt.
- Kvinner som har mistet mennene og barna sine blir stående ubeskyttet. Vi må kjempe mot likegyldigheten i lokalsamfunn og i statlige institusjoner når det gjelder vold mot kvinner. En måte å protestere på er å ikke holde munn, sier Medina, som også er aktiv i den lokale kirken.
Kampen de fører er farlig i en by der illegale væpnede grupper kontrollerer innbyggernes liv, ofte på en måte som ikke er synlig ved første øyekast. Når og hvor folk kan gå, hvem som kan selge mat og på hvilket gatehjørne og på hvilket marked, hvem som kan besøke og overnatte hos noen andre, og til og med hvilken kjæreste en jente kan ha, er kontrollert av de væpnede gruppene. Nesten alle innbyggerne, fra gateselgere til mektige næringslivsmenn, må betale en ulovlig skatt, lokalt kjent som vacuna, til de ulovlige væpnede gruppene. De som nekter eller som ikke kan betale, blir tvunget til å forlate hjemmene sine eller risikere livet. Sommerfuglene må konfrontere disse begrensningene og farene hver eneste dag, mens de utfører sitt sosiale arbeid rundt om i byen. Ikke minst må de respektere de «usynlige grensene» som skiller gjengterritorier, så vel som det uoffisielle portforbudet som begynner kl. 18.00, når solen går ned.
- Jeg har mange usynlige grenser som jeg ikke kan krysse, sier Gloria Amparo. Jeg har vært nødt til å forklare de væpnede gruppene hva jeg gjør og be om deres tillatelse til å gå inn i enkelte nabolag. Når de nekter meg, går jeg ikke inn.
Vil bekjempe maktesløshet
Vold i nære relasjoner har lenge vært en daglig svøpe for mange kvinner i Buenaventura. Mellom 60 og 70 prosent av kvinnene i Colombia har blitt utsatt for vold, i følge en rapport fra Amnesty International. Det høye tallet er en direkte konsekvens av den væpnede konflikten. Fordrivelse endrer ofte tradisjonelle roller i familien og i samfunnet, noe som gjør fordrevne kvinner mer sårbare for vold i nære relasjoner. I tillegg kommer en patriarkalsk kultur og en mangel på bevissthet blant kvinner om deres rettigheter.
- Jeg så hvordan faren min misbrukte min mor. Maktesløshet gjør meg sint. Jeg aksepterer ikke at noen skal måtte lide sånn, sier Amparo bestemt. Når en kvinne kjenner sine rettigheter er det mulig for henne å ta sine egne valg og beslutninger. Da er hun i bedre stand til å forsvare seg selv og sitt lokalsamfunn, avslutter hun.