Viktig at Satyarthi også fikk fredsprisen

Richard Skretteberg|Publisert 13. okt 2014
Da Torbjørn Jagland annonserte Nobels fredspris nikket de fleste gjenkjennende da Malalas navn ble lest opp. Få hadde nok hørt om Kailash Satyarthi. For oss som arbeider med utdanning er han imidlertid et kjent navn.

PUBLISERT I DAGSAVISENS NYE MENINGER - 13.10.14

Det er svært gledelig at Satyarthi fikk årets fredspris for sin sentrale rolle i kampen mot barnearbeid.

Satyarthi kommer fra India - et land med et fattig folk, men det er ikke et fattig land. Rundt 645 millioner lever i fattigdom i India. Ekstrem fattigdom i kombinasjon med et fremdeles levende kastesystem er grunnlaget for masserekrutteringen av barn som billig arbeidskraft. Kastediskriminering er en hierarkisk samfunnsinndeling som favoriserer visse mennesker over andre og som bryter med de universelle menneskerettighetene. De kasteløse, dalitene, utgjør i dag om lag 260 millioner mennesker og er særlig utbredt i India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh.

Dalit betyr «knust» og de diskrimineres fra fødselen av. Mange fullfører aldri grunnutdanningen og tvinges i voksen alder ofte til å ta de mest nedverdigende jobbene. Deres lave rang i kastesystemet fører til isolasjon og diskriminering som varer livet ut. Ofte konverterer daliter til en annen religion i håp om å rive seg løs fra kastesystemet.

Mange av barna Kailash Satyarthi jobber for er daliter. Den sosiale og kulturelle konteksten de lever i må forstås som et bakteppe for barnearbeids-problematikken. Selv om indiske myndigheter har gjort noe for å bedre dalitenes situasjon, møter de stor motstand blant krefter som utnytter dalitenes sårbarhet.

Det bor flere mennesker på den indiske landsbygda enn i USA, Russland, Storbritannia og Frankrike til sammen, men virkeligheten til menneskene der får for liten spalteplass i internasjonale medier. Med unntak av massevoldtekter av dalit-jenter, ofte utført av høykastemobb, vet verden for lite om gjeldsslaveriet, den daglige undertrykkelsen og den grenseløse urettferdigheten som fattige på Indias landsbygd utsettes for. Derfor settes ofte utfordringene på den indiske landsbygda i parentes av internasjonale politikere før de fortsetter å snakke om globalisering og Indias nye plass som økonomisk stormakt. I mediene får man et inntrykk av at India består av Bollywood-filmer, voksende middelklasse, atomvåpenarsenal og avansert IT-industri. De halvføydale forhold på landsbygda, ekstrem fattigdom, slum, millioner av drepte jentebarn og væpnede konflikter er av underordnet betydning.

Den indiske befolkningen lever i ulike århundrer på samme tid. De med penger, ressurser og nettverk i eliten drar nytte av de forsvarsløse og de gjør det stort sett uten fare for å bli straffet. Daliter og urfolk befinner seg nederst i den indiske samfunnspyramiden. I flere sentrale og østlige områder der de er sterkt representert, finnes det også store naturressurser. Ifølge indiske forskere har titalls millioner endt opp jordløse, hjemløse og enda fattigere på grunn av utviklingsprosjekter som gruvedrift og damprosjekter. Makten rår, men frustrasjonen fører også til reaksjoner. I India pågår flere væpnede konflikter og ett av dem er et maoistopprør som rekrutterer nettopp daliter og urfolk. Dette har eskalert voldsnivået og gjort at sivilbefolkningen har havnet mellom barken og veden. Det finnes minst 526 000 mennesker som er internt fordrevet i India, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne.

Med den gledelige fredsprisen til Satyarthi håper vi at mer fokus nå settes på de grupper som er fattige på oppmerksomhet og derfor også fattige på politisk innflytelse. Barnearbeideres stemme blir sjelden hørt og deres sosiale virkelighet blir sjelden definert ut over at de er fattige. Nobelkomiteen har gitt barnearbeiderne en stemme. Derfor er årets fredspris viktig.