- Det siste året har angrep mot skolebarn, lærere, skoler og militær bruk av skoler økt. Angrepene er blitt mer systematiske og vi ser også en økt tendens til at væpnede grupper tar i bruk skolebygg. Foreldre må velge mellom å holde barna hjemme, eller sende dem på skolen i frykt for deres liv, sier generalsekretær Jan Egeland.
Egeland er for tiden på feltreise i Colombia, et av de landene hvor det er aller farligst å gå på skolen i verden i dag.
- I alle konfliktområdene vi har besøkt her uttrykker barn og foreldre fortvilelse over at skoler blir misbrukt av hæren eller andre væpnede grupper. Millioner av colombianske barn og unge er fordrevet etter femti år med krig. De fleste har mistet flere år med skolegang, forteller Egeland.
28 millioner barn
Totalt står over 28 millioner barn i konfliktområder uten noe skoletilbud. Også i Syria, Gaza, Irak, Afghanistan, Somalia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk har brutal krigføring rammet barns skolegang hardt det siste året.
- Det er i disse landene verdenssamfunnet har mislyktes mest i å innfri barns rett til utdannelse, og Syria er verst. Tusenvis av syriske skoler er ødelagte og 2,8 millioner syriske barn går ikke på skole. Bare i nabolandet Libanon lever 300 000 syriske flyktningbarn uten noen form for skoletilbud. Mange av disse barna har ikke gått på skolen siden borgerkrigen startet, sier generalsekretær Jan Egeland.
Norge leder arbeidet med å få flest mulig land og aktører til å tilslutte seg nye internasjonale retningslinjer for å trygge skoler i krig, basert på prosessen kjent som «The Lucens Guidelines».
- Det er stort behov for dette regelverket. De militære argumenterer ofte med at de tar det som er tilgjengelig i de områdene hvor de må sloss. Dette er en holdning som vi ikke kan akseptere og som står i strid med grunnleggende humanitære prinsipper.
Mer midler til utdanning i kriser
I dag går kun 1,9 prosent av alle humanitære midler til utdanning i kriser. Det er halvparten av FNs og humanitære partneres vedtatte mål fra 2010 om minst 4 prosent.
-En større andel av humanitære midler må settes av til utdanning i kriser, men i tillegg må vi humanitære aktører bli bedre på å komme raskt i gang med utdanning når en krise oppstår slik at barn ikke mister for mye skolegang. Nå må vi vise at vi faktisk lytter, forstår og tar Malalas kloke budskap på alvor ved å omsette hyllest og fredspris til handling, sier Jan Egeland.