Fotograf Vincent Tremeau har vært i SAR på oppdrag for Flyktninghjelpen for å fotografere menneskene bak tallene. Tremaeu klarer på en unik måte å belyse den glemte krisen og minner oss på at det lever mer enn bare elendighet i landet.
Til tross for signering av våpenhvilen i juli 2014, pågående forsoningsarbeid, tilstedeværelse av FNs fredsbevarende styrker og europeiske militære styrker er mange områder i SAR fortsatt preget av usikkerhet og vold. Menneskerettighetsbrudd blir jevnlig begått ustraffet av alle parter i konflikten.
Ilaria Allegrozzi, Flyktninghjelpens rådgiver i SAR, mener konflikten bunner i grunnleggende strukturelle problemer:
– Den skyldes underutvikling, kronisk fattigdom, mangel på sentralstat, korrupsjon og diskriminering av minoritetsgrupper, sier Allegrozzi.
To muslimske internt fordrevne barn. Foto:Flyktninghjelpen/Vincent Tremeau
865 000 mennesker på flukt
Den langvarige konflikten har resultert i en humanitær krise og ført til masseflukt både innenfor og utenfor landets grenser. Mange har fått sine hjem ødelagt eller brent ned og blitt utsatt for vold og plyndring. 425 000 mennesker har flyktet til nabolandene mens nærmere 440 000 forblir internt fordrevet. Disse har søkt ly i flyktningleirer, hos vertsfamilier og i forlatte bygninger, mens enkelte bor under åpen himmel uten beskyttelse mot vær og vind. I tillegg er over 36 000 muslimer internt fordrevet. De bor i enklaver i landet med begrenset eller ingen bevegelsesfrihet.
– De internt fordrevne i landet lider under dårlige boforhold, mangel på hygiene, mangel på madrasser og tepper og trusler om utkastelse, sier Allegrozzi.
Mange har fått sine hus ødelagt og har ingenting å vende tilbake til etter flukten. Foto: Flyktninghjelpen/Vincent Tremeau.
I enkelte deler av landet velger internt fordrevne å returnere til sine ødelagte hjem, men for flyktningene som har flyktet over landegrensen og til nabolandene er det lite eller ingen håp om tilbakevendelse med mindre sikkerhetssituasjonen forbedres drastisk. Usikkerhet, mangel på et hjem å vende tilbake til og tap av levebrød og eiendeler er blant de viktigste hindringene for en trygg tilbakevending.
Nedprioritert krise
Væpnede grupper og militser operer over hele landet og fører til stadig nye sammenstøt og en stadig svekket sikkerhetssituasjon. Dette har vanskeliggjort forhandlinger om humanitær tilgang til sivilbefolkningen i nød. Samtidig finnes det liten garanti for hjelpearbeideres liv og kidnapping av internasjonale hjelpearbeidere rapporteres daglig. Sivilbefolkningen sliter stadig med å motta humanitær assistanse da hjelpeorganisasjoner mangler tilgang og sikkerhet for å hjelpe de som trenger det mest. Det er en reell fare for at krisen i SAR forblir langvarig med nye fordrivelser, hungersnød og forverrede sammenbrudd av landets infrastruktur.
De internt fordrevne spiser planter de finner i naturen for å variere kostholdet. Foto: Flyktninghjelpen/Vincent Tremeau.
Til tross for den stadig negative utvikling i landet og dårlige framtidsutsikter, er dette en krise som i stor grad er nedprioritert av det internasjonale samfunnet.
– Krisen i SAR eskalerer stadig til det verre samtidig som at det internasjonale samfunnet mister interesse for konflikten. Det er ingen tegn på noen varige fredsavtaler, det blir stadig vanskeligere å nå frem med humanitær hjelp og bistandsstøtten har avtatt voldsomt. Konsekvensene av dette er 2.7 millioner mennesker i nød, sier Generalsekretær Jan Egeland.
Barn leker i Carnot, SAR. Foto: Flyktninghjelpen/Vincent Tremeau.
Flyktninghjelpen var første gang på plass i SAR i 2007 for å starte opp et utdanningsprogram som senere ble overlevert den Danske Flyktninghjelpen. Etter eskaleringen av krisen i 2013, vendte Flyktninghjelpen tilbake til landet med et nødhjelpsteam. I dag operer Flyktninghjelpen med alle fem kjerneaktiviteter for å møte de humanitære behovene til 2.7 millioner mennesker i nød. Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i SAR her.
