– Jeg kan ikke huske et eneste øyeblikk det siste året hvor vi ikke har bekymret oss for våre program eller hvor sivilbefolkningen ikke har vært bekymret for sin egen sikkerhet, sier Flyktninghjelpens rådgiver, Anna Cervi i Afghanistan i dette intervjuet.
Rapporten publisert av United Nations Assistance Mission i Afghanistan (UNAMA) viser en økning på 22 prosent i konflikt-relaterte skader og dødsfall av sivile. Hvordan har du opplevd den forverrede sikkerhetssituasjonen?
"2014 var et ekstremt komplisert år for hjelpeorganisasjoner og for sivilbefolkningen i Afghanistan. Jeg kan ikke huske et eneste øyeblikk det siste året hvor vi ikke har bekymret oss for våre program eller der befolkningen ikke har vært bekymret for sin egen sikkerhet. Det har vært flere tilfeller der vi ikke har kunnet gjøre det vi er her for å gjøre på grunn av de pågående konfliktene. Selv om vi vet at mennesker har vært i nød har det vært flere tilfeller der vi ikke har kunnet hjelpe dem så mye som vi ønsker på grunn av all volden som har foregått på bakken. "
UNAMA dokumenterte 10 548 sivile skadde og drepte i 2014, det høyeste registrerte tallet siden 2009. Hva mener sivilbefolkningen selv om denne utviklingen?
"Jeg er ikke Afghaner selv, så jeg kan bare snakke for de menneskene vi har hjulpet, kollegaene mine og andre jeg har møtt igjennom jobben jeg har her nede. Folk føler at avgjørelser blir tatt på et høyere plan, hvor de som bestemmer er trygge og ikke risikerer for eksempel å miste områdene eller avlingene sine. I mellomtiden må 30 millioner mennesker i Afghanistan vente på at noe skal skje og det betyr at de samtidig mister mange muligheter. Menneskene her har vanskeligheter med å finne en anstendig jobb for å sikre familiens økonomi. Derfor er mange tvunget til å engasjere seg i konflikten og bli en del av den.
Mange føler de har blitt manipulert. Det at de bor langt unna hovedstaden og ikke er like høyt utdannet gjør at de føler at andre ikke tar dem like alvorlig. Mens en person som meg, som er i 30-årene, kan si at jeg aldri har opplevd en dag med krig i mitt liv, kan de på samme alder her i Afghanistan si at de ikke har opplevd en dag med fred i løpet av sine liv."
Økningen i antall sivile skadde og drepte kom hovedsakelig av opptrappingen av konfliktene på bakken der det har blitt brukt eksplosive våpen i områder der store deler av befolkningen bor. Hvordan har dette påvirket det humanitære arbeidet i landet?
"Jeg kan bare snakke for det området jeg jobber i – Faryab. Tidligere ble krigen i Afghanistan regnet som landsdekkende. De senere årene har krigen avtatt til bare å pågå i deler av landet. Dette resulterer i at mange tenker at det ikke lenger er krig i Afghanistan, men sannheten er at landet er fremdeles sterkt preget av krig. En krig som ikke skiller mellom sivile, medlemmer av væpnede opprørsstyrker, politi eller soldater. De stridende partene skiller ikke mellom hvem som spiller en aktiv rolle i konflikten og hvem som ikke gjør det. Sivile blir enkelte ganger sett på som en del av konflikten fordi de direkte eller indirekte støtter den ved å bare være tilstede og forsøke å tjene penger og overleve. Dette fører til at det rettes enda mindre oppmerksomhet mot sivilbefolkningen da de blir ansett som en del av problemet."
Hvilke konkrete grep bør bli tatt for å unngå en videre økning av antall skadde og drepte i 2015?
"Ideen har alltid vært at denne konflikten må bekjempes med vold. Dette stemmer ikke og volden har ennå ikke ført til fred i Afghanistan. Jo flere forsøk jeg ser på å forhandle frem en avtale, jo mer ser jeg at det ikke finnes vilje til å forhandle seg frem til fred."
Hva er ditt budskap til det internasjonale samfunnet?
"Jeg mener vi bør spørre oss selv hvorfor vi trenger skremmende høye tall for å komme frem til en beslutning om hvordan vi skal engasjere oss i Afghanistan. Vi bør spørre oss selv hvorfor vi trenger høye tall for å kunne rope ut 'dette er uakseptabelt!' Hvorfor retter vi ikke et kritisk blikk på det som skjer med de sivile i dette landet istedenfor å bare se på hva som skjer med medlemmer av internasjonale organisasjoner som er tilstede her? Hva med å sette informasjonen i kontekst? Det internasjonale samfunnet burde i samarbeid med nasjonale myndigheter i Afghanistan finne en løsning på hvordan man best mulig kan beskytte livene til sivilbefolkningen. Det internasjonale samfunnet er ikke tilstede i Afghanistan for å true landets suverenitet, men for å gjenopprette den og jobbe sammen med styresmaktene for å løse landets problemer. Det er flere andre pågående kriser og konflikter i verden som jeg er sikker på gjør Afghanistan mindre attraktivt for humanitær støtte, mediedekning og generell oppmerksomhet mot hva som skjer på bakken. Det er her det internasjonale samfunnet har et ansvar for å sette Afghanistan på dagsorden til andre land. "