De fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet den 15. mars 2011, ble starten på en krig som har forårsaket vår tids største, humanitære katastrofe.
I dag er om lag 13 millioner mennesker, halve landets befolkning, drevet på flukt. Enda flere trenger nødhjelp for å overleve. De humanitære behovene er enorme både inne i Syria og i nabolandene, hvor bortimot fire millioner syrere lever som flyktninger. Mange har mistet alt de eide og lever i dyp fattigdom som et direkte resultat av krigen.
Flyktninghjelpens største operasjon
I det krigen går inn i sitt femte år, trenger over 16 millioner nødhjelp inne i Syria og i nabolandene.
- Flyktninghjelpen driver nødhjelpsarbeid for syriske fordrevne i Libanon, Jordan, Nord-Irak og inne i Syria. Samlet er Syria-responsen den største operasjonen i Flyktninghjelpens historie, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
- I dag når vi omlag 1,6 millioner mennesker med hjelp. Men vi vil og vi må gjøre mer, fortsatt er det altfor mange som ikke får den hjelpen de trenger, legger han til.
- Stor respekt for det syriske folk
Nylig kom Egeland hjem til Norge etter sitt åttende besøk til regionen etter at krigen i Syria startet.
- Jeg ser hvor mye hjelpen som gis, betyr for menneskene som mottar den. Det gjør meg inspirert og ydmyk å se hvor lite som skal til før mennesker som har vært gjennom ufattelige lidelser, og mistet alt, samler seg og gyver løs for å gjøre livet bedre for seg og sine. Jeg har stor respekt for det syriske folk og måten de takler sine tap og lidelser på, sier Jan Egeland.
- Samtidig er det opprørende å se hvor mange som ikke får hjelp fordi verden utenfor ikke vil bidra mer. Det er stadig flere som lider og lidelsene har blitt verre enn før. Det skulle vært motsatt. I krigens femte år må vi sørge for at denne utviklingen snur. Da må flere nasjonale myndigheter, inkludert Norge, investere mye mer penger i hjelpearbeidet enn hva de har til nå.
Sviktes av det internasjonale samfunn
Egeland mener den hardt rammede sivilbefolkningen i og rundt Syria sviktes av det internasjonale samfunnet.
- Vi har sviktet på alle områder. De som har ansvar for og makt til å sikre en politisk og fredelig løsning, har heller prioritert egne politiske og økonomiske interesser. De krigførende parter har brutt folkeretten og hindret at humanitær hjelp kommer fram og er dermed ansvarlige for ufattelige lidelser hos sivilbefolkningen, sier Egeland.
- Samtidig får ikke humanitære aktører den økonomiske støtten vi må ha for å dekke de enorme behovene for nødhjelp som krigen har utløst. Selv om sikkerhetssituasjonen hindrer tilgang flere steder inne i Syria, er det millioner av mennesker som nødhjelpsorganisasjonene når frem til både der og i nabolandene. Men vi har rett og slett ikke nok hjelp å gi til alle, sier Egeland.
Han ber både myndigheter og privatpersoner i de rike landene om å øke sine bidrag så det reflekterer omfanget av den enorme krisen.
- Denne vinteren døde syriske sivile fordi de ikke fikk nødhjelp som vernet dem mot vinterkulden. Altfor mange sulter og det er ikke bolig eller helsetjenester til de som trenger det mest.
Rammer sårbare
Flyktninghjelpens generalsekretær viser til at FN og de humanitære organisasjonene i økende grad sliter med å få inn de nødvendige midlene for å finansiere krisehjelpen til sivile i Syria og flyktninger i nabolandene. I 2013 fikk man inn 71 prosent av midlene man trengte til nødhjelp for syrere inne i Syria og flyktninger i nabolandene. I 2014 fikk man inn enda mindre, kun 57 prosent.
- Også i Flyktninghjelpen har vi i disse fire årene gang på gang opplevd at pengene ikke strekker til, og vi må gjøre prioriteringer som fører til at folk i den dypeste nød ikke får den hjelpen de trenger. Sårbare kvinner, barn, eldre og syke er blant de som rammes hardest, forteller Jan Egeland.
Forverring i nabolandene
I tillegg til å øke sin støtte til regionen, må Norge og Europa forøvrig ta i mot flere flyktninger fra krigen i Syria, mener Egeland.
Syrias naboland har tatt i mot nærmere fire millioner flyktninger, men nå har samtlige innført restriksjoner på innreise og oppholdstillatelser for syrere. Mangelen på støtte gjør at forholdene nå forverres raskt for syriske flyktninger i Libanon og de andre av Syrias naboland.
- De sier de er helt overbelastet. Libanon, for eksempel, som er på størrelse med Rogaland og har fire millioner innbyggere, huser i dag 1,2 millioner syriske flyktninger. Samfunnsstrukturene er i ferd med å bryte sammen, sier Egeland.
Flyktninghjelpens generalsekretær mener det er uforståelig at de humanitære konsekvensene av Syria-krisen ikke opptar de rike landene mer.
- Utenverdenens manglende engasjement skaper lidelse og bitterhet blant millioner. Det er en langt større trussel mot våre idealer og interesser enn de hjemlige problemene som faktisk dominerer nyhetsbildet, sier Jan Egeland
