En elleve år gammel gutt skal gå på skolen, komme hjem og løpe ut for å leke med vennene sine. En elleveåring skal overlate alle bekymringer til mor og far. En elleveåring skal smile, ikke tilbringe dager og netter i dype tanker. Han er kanskje ikke for ung til å hjelpe til med å gjete geiter og kyr, men han er for ung til å engang drømme om å risikere livet sitt for familiens skyld.
Dessverre tar mange eritreiske gutter en stor sjanse ved å krysse grensen over til Etiopia i håp om å bli bosatt i Europa.
Henok er bare elleve år gammel, men bærer allerede verden på sine skuldre. Det eneste han tenker på er hvordan livet vil bli i fremtiden når han kommer seg «ut». «Ut» er ordet alle bruker i den etiopiske flyktningleiren når de snakker om europeiske og andre vestlige land. Henok har, som mange andre unge eritreere som har søkt tilflukt i Europa, fullt fokus på å komme seg «ut», uansett hva det måtte kreve. Han vet lite om hvilken risiko han må ta eller hvor mye penger han trenger for å nå sitt mål.
Krysset grensen uten å si fra til mor
Da Henok vokste opp, så han ofte unge gutter og jenter gå forbi enga hvor han så til geiter og andre husdyr. De var på vei til å krysse grensen til Etiopia. Han hørte snakk i nabolaget om hvordan man kunne komme seg til Europa, om hvordan den beste ruten gikk gjennom Etiopia.
En dag så Henok en gruppe ungdommer gå til fots mot grensen, og han fulgte etter dem uten å tenke. Den unge gjetergutten reiste hjemmefra uten å si fra til moren sin.
Det har gått et år siden Henok kom til Adi Harush flyktningleir i Tigray-regionen i Etiopia. Han angrer ikke på at han dro, selv om han savner hjemmet sitt, moren og broren hvert sekund.
– Jeg sa ikke noe til moren min fordi jeg var redd hun skulle si nei. Hun var nok skuffet en stund, men det går nok bra med henne når hun vet at jeg er på vei til et rikt land for å hjelpe henne og broren min, sier Henok uten å nøle.
Selv om han er svært ung, later han til å analysere situasjonen rundt seg med stor modenhet.
– Livet er hardt her i leiren, men jeg har levd i fattigdom hele livet, så det plager meg ikke særlig, sier han.
Barn spiller bordtennis i Adi Harush Camp, Tigray-regionen Etiopia. Foto: Flyktninghjelpen/Emebet Abdissa
Enslige flyktningbarn i Etiopia
Henok blir tatt vare på i et omsorgssenter som Flyktninghjelpen har satt opp for enslige barn i Adi Harush-leiren. Barn helt ned i femårsalderen bor i leirene i Tigray i Etiopia. Flyktninghjelpen er en av organisasjonene som hjelper disse barna, blant annet gjennom å finne slektninger eller fosterfamilier som barna kan bo hos.
Henok liker dem han bor sammen med. Han sier at det gjør at han føler han har alt han trenger for å møte livets utfordringer. Han går på skole i leiren og får hjelp fra organisasjoner som Flyktninghjelpen. Likevel tenker han hele tiden på å komme seg «ut», selv om han verken har penger eller slektninger i vestlige land som kan hjelpe han på veien. Henok vet ikke hva som vil vente han om han kommer seg videre ut av Etiopia. Det eneste han vet er at andre reiser ut og at han ikke vil la muligheten gå fra seg når den dukker opp.
