John beveger seg rundt om i leiren i en rullestol. Foto: Flyktninghjelpen/Emebet Abdissa

Johns valg

Emebet Abdissa|Publisert 12. aug 2015
Han ville ikke bare leve av stønad. John kunne aldri tenke seg et liv uten jobb. I dag har han skapt sin egen vellykkede bedrift.

Han står opp grytidlig om morgenen for å bake brød, som han så leverer til kundene sine. Det som blir til overs, selger han langs veien ved Sherkole leir i Assosa, Benishangul Gumuz, Etiopia, der det bor flyktninger fra Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. “Alle vil ha mitt nybakte brød”, sier John Muhamed. 

John Muhamed was born and raised in Ethiopia by a Sudanese father and an Ethiopian mother. He moved to Sudan when he was six years old. Now 21 years old, John came back to Ethiopia as a refugee four years ago and settled in Sherkole refugee camp. 
In Sudan, John got assistance from the government because of his disability and never worked. When he first arrived in the refugee camp, he lived on the aid he received as well, before deciding to do something two years ago. He started buying and selling of goods and saved a small amount of money that initiated him to start his bread-baking business.  The 1500 ETB and the business training he got from Norwegian Refugee Council (NRC) also helped.  Because of the startup money, he was able to buy few materials for baking bread and hire people to assist him distribute and sell.

John selger brødet han har bakt i leiren. Foto Flyktninghjelpen/Emebet Abdissa

John ble født i Etiopia og har sørsudansk far og etiopisk mor. Han flyttet til Sudan da han var seks år gammel. Nå er han 21, og det var for fire år siden han kom tilbake til landet som flyktning. Han bor i Sherkole flyktningleir.

I Sudan fikk han økonomisk hjelp fra myndighetene fordi han har et handicap, og fordi han aldri hadde arbeidet. Også i flyktningleiren levde han av bistand. Men for to år siden bestemte han seg for å gjøre noe med livet sitt.

Han begynte med å kjøpe og selge varer. En del av pengene han tjente på det, brukte han på å etablere sin egen bakevirksomhet. De 1500 etiopiske birr´ene (rundt 65 kroner) som han fikk låne, i tillegg til opplæringen han fikk fra Flyktninghjelpen, var også til hjelp. Fordi han nå hadde startkapital, kunne han kjøpe det han trengte for å bake, i tillegg til å betale mennesker for å levere og selge brødene hans. 

Men det har ikke bare vært enkelt for John å være baker:“Alt blir dyrere. Det er vanskelig å finne brensel i området, og prisen på mel er blitt skyhøy etter at flere bakeselskaper har etablert seg i leiren. Men jeg skal klare meg. Jeg kommer aldri til å gi opp”, sier han. 

John er en aktiv mann. Han både synger og driver med sport, og når han får sjansen, prøver han å forbedre språkkunnskapene sine. Han husker språket han lærte av moren som barn, amharisk (det offisielle språket i Etiopia), og han klarer fint å kommunisere med folk i vertslandet.

John baker gode brød. Men hva er bakerens egen oppskrift for suksess?

- Jeg tenker alltid på hva jeg selv kan gjøre for å få et bedre liv, i stedet for å klage og ønske meg noe som jeg likevel ikke kan oppnå, sier han.