Yazan, 8 years old - is not going to school. His father says he has tried to find a place for him at the schools in Zaatari - but not been able to sign him up. He is the only one among his 4 other siblings not enrolled in school. Photo: Tiril Skarstein, Norwegian Refugee Council
Yazan er 8 år gammel, men har ikke fått noen skoleplass i flyktningleiren Zaatari i Jordan. Foto: Tiril Skarstein

Etterlyser skoleplass til Yazan (8)

Tiril Skarstein og Chiara Ayad|Publisert 17. aug 2015
Mens andre barn i Zaatari flyktningleir i Jordan går på skolen, leker åtte år gamle Yazan i sanda. Han er en av mange syriske barn uten skoletilbud.

– De har ikke tatt imot ham på skolen. De sier at det ikke er plass, forteller pappa Hassan.

Han ser på mens sønnen og noen andre barn, de fleste av dem i skolealder, leker i sanda mellom teltene og brakkene en vårdag i Zaatari. Sola står omtrent midt på himmelen – og på en skole like i nærheten har ivrige elever ganske nettopp stilt seg opp i rekker og i ordnede former inntatt klasserommene. Men Yazan er ikke en av dem.

– Jeg er åtte år. Jeg skulle gått i første klasse, forteller Yazan sjenert, før han løper avgårde sammen med de andre småbarna.

Tre av ti barn i skolealder i Zaatari flyktningleir går ikke på skolen. Utenfor leiren er andelen enda høyere. Til sammen regner man med at over tre millioner syriske barn i skolealder ikke går på skolen.

Omar (12) går i fjerde klasse på Flyktninghjelpens ekspress-skole i Zaatari. Programmet skal hjelpe ham inn i den formelle skolen. Foto: Tiril Skarstein 

Tilbake på skolebenken

Mange mangler skoleplass, noen mangler penger til transport eller skolematerialer, mens andre igjen er nødt til å jobbe for å brødfø familien eller passe på småsøsken. Mange barn har også gått flere år uten skolegang og har falt ut av skolesystemet. For denne gruppen tilbyr Flyktninghjelpen ekspresskole som raskt skal gjøre dem i stand til å gjenoppta skolegangen.

Omar (12) er ett av barna som nå er tilbake på skolebenken.

– Jeg har lyst til å bli pilot og frakte mennesker fra et sted til et annet, forteller han.

Omar drømmer også om å reise tilbake til Syria.

– Jeg vil dra dit. Og om landet mitt er ødelagt, så vil jeg hjelpe til. Jeg var så glad i  skolen min, og byen min var så grønn, forklarer 12-åringen.

Han rekker ivrig hånda i været når lærerinnen på den nye skolen hans i flyktningleiren vil ha en elev fram til tavla. Stolt skriver han «Jeg elsker skolen» på feilfritt arabisk.

Mangler penger

Utdanningsrådgiver i Flyktninghjelpen, Silje Skeie, kunne ønske at det var skoleplass til alle.

– Dessverre mangler det penger til nødhjelpsarbeidet for syrere på flukt – og det er vanskelig å få nok støtte til å sikre et skikkelig skoletilbud til alle barna. Vi er veldig takknemlig for den hjelpen vi får. Hvert ekstra barn vi får inn i skolen har enorm betydning for det barnets livskvalitet og framtidsutsikter. Men vi skulle så veldig gjerne kunnet hjelpe alle, forteller hun.

Tross utallige løfter fra en rekke land om å satse på utdanning i krigs- og konfliktområder, går under to prosent av humanitære midler til utdanning.

Pappa Hassan er bekymret for hva som vil skje med sønnen dersom åtteåringen ikke snart får starte på skolen.

– Barn trenger utdanning, ellers vil de ikke lære å lese og skrive, sier han fortvilet.