– Du er ikke trygg der, sier Farshid om hjembyen, Kabul.
Farshid sier den dårlige sikkerhetssituasjonen er grunnen til at han flyktet fra Afghanistan. Flukten gikk gjennom Pakistan, Iran og Tyrkia, før han reiste over havet til Europa.
– Reisen gjennom Iran var den farligste delen av flukten. Vi gikk i timevis og sov flere netter i fjellet. Jeg trodde jeg skulle dø der. Mange dør på veien, vi så døde kropper, sier Farshid.
Den største gruppen asylsøkere til Norge var syriske, nå er de forbigått av afghanere. 2423 afghanere har kommet til Norge de siste tre ukene.
Farshid sammen med sin venn Morti fra Kabul i Afghanistan. De ønsker nå å reise mot
Skandinavia. Foto: Tiril Skarstein, NRC
820 000 flyktninger har så langt krysset Middelhavet i håp om få asyl i Europa. 20 prosent av disse er fra Afghanistan, viser tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). I 2014 kom de fleste asylsøkerne til Norge fra Syria, men nå har det skjedd en endring. I løpet av de siste tre ukene har det kommet 2.423 afghanere til Norge, noe som gjør dem til den største gruppen asylsøkere til Norge. Til sammenligning søkte 2103 Syrere asyl i samme periode. Tilsammen har 7219 personer søkt asyl i Norge siden slutten av oktober.
Ingen fremtidig fred
– Det er uttrykk for grunnleggende, strukturelle problemer på hjemmebane, sier Cecilie Hellestveit, styremedlem i Flyktninghjelpen.
Hun referer til den økte asylstrømmen fra Afghanistan.
– Men samtidig ser vi nå konsekvensene av den vestlige tilbaketrekningen fra landet. Mange afghanere har friskt i minnet det voldelige kaoset som oppstod i årene etter at sovjeterne trakk seg ut av Afghanistan. I tillegg har IS fått et relativt sterkt fotfeste i landet, og representerer en annen type trussel enn det Taliban og al-Qaida gjør. Det er relativt grelle framtidsutsikter i Afghanistan, sier folkerettseksperten Hellestveit i et intervju med VG.
30 år med konflikt og ustabilitet har gjort Afghanistan til et vanskelig land å leve i. Etter at Nato-styrkene trakk seg ut av landet i fjor, har væpnede grupper trappet opp sine angrep. Sivilbefolkningen flykter nå fra et land hvor de ikke ser noen utsikter til varige fredsløsninger. Mer enn 5,8 millioner afghanske flyktninger har vendt tilbake til landet i løpet av de siste 12 årene, likevel er fortsatt 2,7 millioner afghanere på flukt og nesten 850 000 mennesker internt fordrevet.
En dag av gangen
For å tjene penger til mat og andre nødvendigheter selger Roxshana plastikkarmbånd.
På en god dag kan hun tjene 2 dollar. Foto: Janus Engel Rasmussen, NRC
Mens mange unge afghanske menn kommer til landet over grensepasseringen, Storskog i Finnmark, er kvinnene på flukt i hjemlandet, Afghanistan.
– Det er så vanskelig her, sier Roxshana (23).
Da mannen hennes ble drept, og hun ble eneforsørger for sine fire små barn, flyktet hun til Kabul. Mannen var ikke aktiv i kampene, men ble et tilfeldig offer i konflikten. Roxshana bor nå i en flyktningleir for internt fordrevne i Kabul. For å overleve tjener hun penger ved å selge billige plastikkarmbånd. På en god dag kan hun tjene to dollar, det rekker så vidt til mat for familien på fem.
– Vi må bare ta en dag av gangen, sier hun om framtida.
– Et dårlig arbeidsmarked, helse- og utdanningstilbud møter dem som nå vender hjem til Afghanistan, sier Abdul Noori, Flyktninghjelpens Head of Office i Kunduz.
Han mener det er en av grunnene til at mange ikke drar tilbake til landet nå.
– Folk føler seg utrygge på grunn av de kontinuerlige kampene som foregår i landet. Afghanistan har vært i konflikt i mer enn 30 år, sier Noori.
Flere internt fordrevne
Zagari bor sammen med sine seks barn i Kabuls slummer. Fremtiden klarer hun ikke se
for seg. Det viktigste for henne er å beskytte sine barn. Foto: Janus Engel Rasmussen, NRC
Zagari (30) flyktet fra Nangarhar til Kabul for fire måneder siden. Med sine seks barn forlot hun familiehjemmet etter at militante grupper hadde tatt fra henne nærmest alt hun eide; både penger, smykker og tepper.
– Det eneste jeg tok med meg var klær og noen få tepper, forteller hun.
Flukten kostet Zagari 300 dollar, noe som hun sliter med å få tilbakebetalt. Barna hjelper henne med å tjene penger til mat, blant annet gjennom å plukke søppel til resirkulering, men dette gir ikke trygg økonomi til familien. Zagari og barna bor i et halvferdig hus laget av leire i en av Kabuls slummer. Det midlertidige hjemmet er innredet med et par tepper, en gryte og en presenning på gulvet.
– Vi spiser brød hver eneste dag, men av og til hender det vi får tak i friske grønnsaker, sier Zagari.
Flyktninghjelpen har registrert et høyt antall internt fordervene afghanske familier i perioden juli til september 2015, da spesielt i Faryab-provinsen. Abdul Noori påpeker at det finnes flere grunner til at mange afghanere flykter fra sine hjem.
– Noen flykter på grunn av væpnede konflikter, andre flykter på grunn av konflikter mellom lokale makthavere, eller ekstreme værforhold som flom eller oversvømmelse, forteller han.
Unge menn krysser grenser
– Av enslige mindreårige asylsøkere, er afghanere den klart mest representerte nasjonaliteten både i Norge og Sverige, forteller Cecilie Hellestveit.
Hun mener dette henger sammen med at de, ofte unge gutter, blir sett på som den mest ressurssterke gruppen. Derfor velger foreldrene å sende dem ut av Afghanistan.
– Det gjøres delvis for å beskytte dem mot krig og en mørk fremtid i Afghanistan. Samtidig er brekkstangelementet en viktig del av bildet; barna representerer en økonomisk investering for foreldrene, enten ved å få seg utdannelse og jobb i mottakerlandet for så å sende økonomisk hjelp tilbake til Afghanistan, eller ved å få familien til mottakerlandet gjennom familiegjenforening, forteller Helletveit til VG.
På øya Chios er Farshid takknemlig å ha kommet seg trygt over Middelhavet. Han roser den greske gjestfriheten, men gjør seg likevel klar til å reise videre. Farshid skal fortsette gjennom Europa. Målet er Skandinavia og en trygg framtid der.
– Jeg har lyst til å leve som et vanlig menneske: Jeg vil studere, jeg vil jobbe, avslutter han.
.jpg?width=768&height=384)
