Kronikk på trykk i Dagbladet 21. november 2015
Stilt overfor dagens store fluktkriser, er det behov for en helthetlig norsk flyktningpolitikk. Stortingsflertallet ble torsdag enige om 18 nye punkter. Mange av punktene kan føre til dårligere integrering og svekke det internasjonale systemet for å beskytte dem som virkelig trenger det.
Flyktninghjelpen legger her frem 18 alternative forslag, basert på våre egne erfaringer:
Syria og andre kriseområder:
1. Søke politiske løsninger:
Det syriske flyktningproblemet krever en politisk løsning. Norge bør bidra til styrket innsats gjennom FN og EU for å presse partene til forhandlingsbordet, inklusive regionale «stormakter» som Tyrkia, Iran og Saudi-Arabia. Norge kan tilby erfarne diplomater og støttefunksjoner.
2. Skape håp i nærområdet
Norge bør øke den humanitære støtten til Syria og nabolandene til tre milliarder i neste års statsbudsjett. I år er bare halvparten av pengene som trengs til det internasjonale hjelpearbeidet finansiert.
3. Øke langsiktig bistand
Land som Libanon og Jordan bør få langsiktig norsk bistand til helse og utdanning, for å redusere belastningen med den ekstremt høye andelen flyktninger.
4. Gi flyktninger arbeidstillatelse
Flyktninger i Syrias naboland må få tilgang til arbeidsmarkedet, og den langsiktige bistanden bør bidra til dette.
5. Få alle barn på skolen
Mange barn på flukt står uten skoletilbud i årevis, spesielt jenter. Utdanning av barn og lærere må prioriteres kraftig.
6. Styrke redningsinnsatsen i Middelhavet
De norske båtene Siem Pilot i Italia og Peter Henry von Koss i Hellas har bevist at det nytter å hjelpe. Dersom overfarten fra Tyrkia til Hellas fortsetter som nå, er det behov for økt redningsinnsats utover vinteren.
Europa:
7. Følge Flyktningkonvensjonen
FNs Høykommissær for Flyktninger er gitt i mandat å ivareta internasjonal beskyttelse av flyktninger og sørge for etterlevelse av Flyktningkonvensjonen. Høykommissærens anbefalinger bør konsekvent følges. Regjeringspartiene tar oppsiktsvekkende til orde for å revurdere om folkeretten og menneskerettighetene passer oss i dagens situasjon. Da risikerer vi å miste vår grunnleggende europeiske identitet og utenrikspolitiske troverdighet.
8. Åpne flere lovlige veier til Europa
Mangel på lovlige ruter til Europa gjør flyktningene avhengig av menneskesmuglere. Folk må ha en reell mulighet til å søke beskyttelse i Europa utenfra, gjennom det etablerte kvoteflyktningsystemet, humanitære visa og studiekvoter. Europa må øke kvotene.
9. Tilby raskere familiegjenforening
Flyktninghjelpen er nå vitne til at mødre og barn krysser havet fra Tyrkia til Hellas - for å gjenforenes med ektemannen som dro i forveien. At ektefeller og barn på flukt ikke umiddelbart skal få være sammen, er meningsløst og umenneskelig. Det bedrer også integreringen når familien er samlet.
10. Delta i europeisk ansvarsfordeling
Norge bør ikke returnere syriske asylsøkere til første ankomstland i Europa, slik Dublin-avtalen åpner for, men heller benytte unntaksreglene i avtalen. Norge må også støtte etableringen av en permanent kvotefordeling mellom europeiske land i perioder med høye asyltall.
11. Gi støtte til transittland
Europa må støtte Hellas og andre transittland som mangler kapasitet til å registrere og håndtere det store antallet som nå reiser gjennom disse landene.
12. Samarbeide om retur av migranter
Retur — frivillig eller ufrivillig — av dem som ikke trenger beskyttelse må skje i effektive, men verdige former. Vi må samarbeid på et europeisk nivå for gode løsninger, inklusive mer støtte til migrantproduserende land, så migranter har med seg mer enn et tapt ansikt og smuglergjeld tilbake til hjemlandet.
Norge:
13. Prioritere raskere saksbehandling
Rask saksbehandling må ikke bare gjelde for antatt grunnløse, men er enda viktigere for gruppene der de aller fleste får opphold, som asylsøkere fra Syria. Flyktninger med en et traumatisk oppbrudd og en dramatisk flukt bak seg må slippe å glo i veggen på et statlig mottak i måned etter måned. Det er ødeleggende for mental helse, bryter ned pågangsmot og vanskeliggjør integrering. Samtidig bør man styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud på mottakene.
14. Gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse
Ved å gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse vil mange mennesker kunne starte jakten på en jobb raskere. I tillegg bør man tidlig tilby praksisplasser, språk- og fagopplæring for yrker der Norge forventer økt behov for arbeidskraft, for eksempel innen pleie- og omsorgssektoren. Universiteter og høyskoler bør tilby ekstra studieplasser.
15. La flere gå for egen maskin
Vi må stimulere flyktningenes evne til å ta vare på seg selv. Flere bør selv kunne velge bostedskommune og bygge egne nettverk for å finne bolig og jobb. Vi kan heller legge inn noe begrensninger av valgfriheten for å unngå «ghettofisering» i enkelte kommuner og bydeler.
16. Godta enklere bostandard
Boligmangel blir av mange kommuner brukt som argument mot bosetting av flyktninger. Uten å etablere A og B lag, må også flyktninger regne med å bruke noen år i arbeidslivet før de oppnår vanlig norsk bostandard. Beskyttelse og rask integrering er det viktigste.
17. Sikre trygg retur av enslige mindreårige uten rett på beskyttelse
Barn med beskyttelsesbehov må raskt sikres trygghet i Norge, fortrinnsvis i fosterfamilier. For dem uten beskyttelsesbehov og der retur kan skje til trygge omgivelser, trenger vi langt bedre systemer for å identifisere og følge opp barnas omsorgspersoner i hjemlandet.
18. Ivareta rettssikkerheten
Politisk ledelse i departementet bør ikke kunne instruere Utlendingsnemda om lovtolkning, nettopp fordi nemda skal være en uavhengig kontrollinstans som sikrer individets rettsikkerhet.
