– Jeg ønsker å fortelle det syriske folk at de må ha tålmodighet og tro, skriver Asma (15). – Jeg roper ut til arabiske og vestlige land om å hjelpe oss å løse denne krisen, så vi kan reise hjem, fortsetter hun. – Dette ropet er fra meg og alle jenter som føler de har blitt fratatt sine rettigheter som kvinne. Jeg ønsker at vi finner en rettferdig og langvarig løsning –, så fort som mulig.
Fotografen Felipe Jacome, ba syriske ungdommer i en flyktningleir nord i Libanon, om å skrive et brev til en de elsket. De ble også spurt om å skrive ned sine største ønsker for framtiden. I tillegg til brevene utrykte ungdommene det de hadde skrevet ved hjelp av maling.
Jacome tok portretter av dem og satte alt sammen til uttrykksfulle bilder av portretter, maling og brev.
Jasem (12)
– Til slutt vil jeg gjerne fortelle besteforeldrene mine hvor glad jeg er i dem og hvor mye jeg savner å tilbringe tid med dem.
Jasem er tolv år gammel. Han håper at han om ti år er med på å bygge grønne og hvite hus på syv etasjer eller mer. Men mest av alt savner han besteforeldrene sine.
– De pleide å fortelle meg morsomme historier som «Haren og skilpadden» og «Askepott», jeg husker ikke så mye av den siste, men tror hælen hennes falt av eller noe sånt.
Tankefullt legger han til: – Bestefar pleide også å ta meg med til fornøyelsesparker.
Jasem ønsker seg også fred. Fred så han kan besøke besteforeldrenes i Damaskus igjen.
Marah (18)
– Alt jeg ønsker er å dra tilbake til Syria. Dra tilbake for å fortsette på studiene mine, jeg er sikker på at dette ønske kommer til å bli sant.
Marah er atten år gammel og fra Syria. Brevet hun skrev var til sin avdøde far, Ousama.
– Min kjæreste far, du forlot oss og skinner nå som en stjerne på himmelen. Du gikk bort og jeg ble fratatt sjansen til å se deg igjen. Jeg ble fratatt sjansen til å rope navnet ditt, selv i drømmene mine, fordi det vil aldri komme et svar på mine rop igjen. Jeg kommer aldri til å glemme deg så lenge jeg lever. Du er, og vil alltid være, mitt idol.
