Til tross for at sikkerhetssituasjonen i Irak relativt sett er blitt bedre, lider fortsatt millioner av mennesker under mangel på humanitær hjelp. Det viser en ny rapport fra Flyktninghjelpens monitoreringssenter for internt fordrevne personer, IDMC.
Irak er fortsatt en av de mest omfattende fluktkrisene i verden med 2,8 millioner mennesker på flukt i eget land og rundt 1,8 millioner flyktninger i andre land, særlig i Syria, Jordan og Egypt. Flyktninghjelpens rapport viser at det er lite ny flukt i Irak, men svært få irakere som tidligere har flyktet internt i landet eller til nabolandene vender tilbake, slik som mange hadde forventet.
- Irak er fortsatt en av de mest omfattende fluktkrisene i verden og den humanitære situasjonen er svært vanskelig for veldig mange irakere. Det vil være store humanitære behov i lang tid fremover. Dette hindrer folk i å kunne komme hjem igjen, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson.
Den humanitære situasjonen er delvis blitt bedre i løpet av de siste årene, på grunn av en viss nedgang i volden og økt respons fra myndighetene, FN og hjelpeorganisasjoner. Men fortsatt er manglende sikkerhet den største hindringen for å nå fram til sivilbefolkningen som trenger hjelp. De mange som er internt fordrevet har få utsikter til en varig løsning for sin situasjon, som å vende hjem eller blir integrert på stedet de har flyktet til.
- Folk har store behov for et trygt sted å bo, helsehjelp, vann og sanitær, utdanning og arbeid. Irakiske myndigheter må sette av mer ressurser i å sikre internt fordrevne personers rettigheter til offentlige tjenester, legge til rette for tilbakevending og andre varige løsninger, sier Rasmusson.
Rapporten viser at Irak har svært liten kapasitet til å ta imot og ta vare på de mange som har flyktet til andre land, hvis disse landene begynner å tvangsreturnere irakere. Ifølge anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger bør ikke land tvangsreturnere personer til det sentrale og sørlige Irak, slik Norge gjør. Flyktninghjelpen mener det er kritikkverdig at Norge bryter med FNs anbefalinger og oppfordrer norske myndigheter til å følge disse. FN har påpekt den negative signaleffekten overfor andre store mottaksland ved at Norge praktiserer tvangsretur overfor det som er en veldig liten andel av en av verdens største flyktninggrupper.