Norsk bistand i 2009 var over en prosent av brutto nasjonalinntekt. Men det er flaut at den største bistandspotten går til oss selv, mener Flyktninghjelpen.
Norske myndigheter sendte i dag ut en melding om at norsk bistand er i verdenstoppen. En ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at norsk bistand er 1,06 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Den norske bistanden var på 25,7 milliarder kroner i 2009. Det er en økning på 12 prosent siden 2008.
- Nordmenn kan være stolte av at Norge er på verdenstoppen i bistand, men samtidig er det flaut at den største potten går til oss selv. Norge gir like mye i bistand til tiltak i Norge, som til de tre største mottakerlandene Tanzania, Afghanistan og Det palestinske okkuperte området til sammen. Bistandsmidlene bør gå til dem som trenger dem mest – folk i nød i verdens krigsherjede og fattige land, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen.
Internasjonalt er Tanzania det landet som mottar mest bistand med 731 millioner kroner. Det er mindre enn én tredjedel av potten i bistandsbudsjettet som går til flyktningtiltak i Norge; 2,5 milliarder kroner. I tillegg til flyktningtiltak i Norge, er det potten til skog og klima på 1,9 milliarder kroner som fikk størst økning innenfor bistandsbudsjettet. Til sammenlikning er nødhjelpspotten på rundt 2 milliarder kroner.
- Klima og tiltak i Norge er selvsagt viktige tiltak, men disse bør finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Store deler av bistandsmidlene brukes blant annet til norskopplæring og drift av statlige mottak, i en verden der over 40 millioner mennesker er på flukt fra krig. Norge sender et dårlig signal ved at vår største bistandspartner er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som forvalter flyktningtiltakene i Norge, foran FNs utviklingsprogram (UNDP), sier Rasmusson.
Flyktninghjelpen påpeker at det er viktig at størrelsen på bistandsbudsjettet opprettholdes.
- Norge er en raus støttespiller innenfor bistand og det er bra. Vi er blant de rikeste i verden og slipper unna krig og naturkatastrofer som fører til umenneskelige lidelser i andre land. Derfor bør vi blant annet øke betraktelig støtten til humanitære tiltak, i lys av økende konflikter i verden, økt fordrivelse pga klimarelaterte naturkatastrofer, global matvarekrise og global finanskrise, sier Rasmusson.
Les også: - Bistandsstatistikken for 2009 er klar (ekstern link)