Krisen i Den sentralafrikanske republikk eskalerte i 2013, da den muslimdominerte gruppen ex-Seleka tok makten. Dette førte til voldelige sammenstøt med den overveiende kristne gruppen anti-Balaka. Volden rammet flere steder i landet, hvor væpnede grupper plyndret og satte fyr skoler, helsesentre og hus. Folk flyktet, og alt de etterlot seg gikk tapt.
Uten et hjem har man ikke noe liv.Marguerite
Godt å komme hjem
– Dette var hjemmet mitt, fortalte Honorine Essibeda (76) fra Begoua sør i landet, da vi møtte henne i november i fjor. I 2014 flyktet hun til en bosetning for internt fordrevne i utkanten av hovedstaden Bangui.
Huset hennes ble ødelagt etter at hun flyktet, og alle eiendelene hennes ble satt i fyr eller stjålet.
Hun har fått hjelp av Flyktninghjelpen til å gjenoppbygge hjemmet sitt. Selv har hun bidratt med murerarbeidet.
– Jeg gleder meg veldig til huset står ferdig. Det blir godt å endelig komme hjem.
Flyktet over elva til nabolandet
Fra den sørlige provinsen Ndjoukou flyktet mange over elven til nabolandet Den demokratiske republikken Kongo. Audrey og Marguerite krysset elven i 2014. Etter at konflikten hadde roet seg i 2015, reiste de to kvinnene tilbake, bare for å oppdage at hjemmene deres var ødelagte.
Vi har bidratt med støtte til byggematerialer og murere slik at Honorine, Audrey, Marguerite og andre hjemvendte har kunnet reparere eller gjenoppbygge husene sine.
Kom hjem til ødelagte hus
Etter at de kom tilbake, flyttet Audrey inn i et forlatt hus med enorme reparasjonsbehov mens ektemannen lette etter en jobb i provinsens hovedstad Sibut.
Jeg måtte bo der for å ha tak over hodet. Det fantes ingen andre steder.Audrey
I fjor høst stod det nye huset hennes klart, og Audrey klarer endelig å begynne å tenke på framtiden. Planen deres er å utvide huset litt så snart de har spart opp litt penger. Kanskje får de plass til noen fremtidige barn?
Marguerites hus var ikke totalødelagt, så hun og de to barna hennes hadde i det minste tak over hodet. Skadene på huset var likevel så store at de måtte stå oppreist når det regnet, for ikke å bli våte. Hun mistet alt da hun flyktet og har fortsatt ikke råd til mer enn ett måltid til dagen. Likevel er hun svært takknemlig for at hun har et hjem.
– Uten et hjem har man ikke noe liv, sier hun. Nå som huset deres har blitt reparert, kan Marguerite og barna endelig sove natten gjennom.
