Flyktninghjelpen har i lengre tid sikret jesidier på flukt og som bor i leirer i Nord-Irak skolegang og gitt psykososial støtte. Nå starter vi opp med tilsvarende program i den krigsherjede byen Sinjar. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen

Fredsprisen 2018: Hjelper IS-ofrene i Sinjar

Roald Høvring|Publisert 10. des 2018
Tre år etter gjenerobringen av den irakiske byen Sinjar fra IS er jesidiene begynt å vende tilbake. Byen ligger i ruiner, og befolkningen er i stor grad overlatt til seg selv. Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen med permanent tilstedeværelse.

I motsetning til andre steder i Irak, som gjenoppbygges sakte men sikkert, har det fortsatt ikke skjedd noe i Sinjar, sier Flyktninghjelpens mediekoordinator i Irak, Tom Peyre-Costa. Han frykter at verden er i ferd med å glemme jesidiene.

Folkemord

Den 3. august 2014 gikk IS til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, og nærmere hundre tusen mennesker flyktet opp i Sinjar-fjellet. FN har tidligere omtalt IS’ angrep på jesidiene som folkemord.

Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar ble skadet eller ødelagt under operasjoner for å gjenerobre byen. Store deler av byen forblir ubeboelig, og i dag er det en spøkelsesby uten vann og sykehus, og med kun én skole.

Rundt 70 prosent av bygningene i Sinjar ble skadet eller ødelagt under operasjoner for å gjenerobre byen.


– Rundt 6.000 familier har nå vendt hjem til regionen, men de fleste jesidiene føler seg tryggere i leirer. De som har vendt hjem lever under svært kummerlige forhold. Gravide kvinner har dødd på grunn av mangel på helsehjelp, forteller Peyre-Costa.


– Vi mangler skoler, vi mangler alt

Gatene er tomme. Store deler av byen ligger i ruiner. Infrastrukturen er ødelagt, og folk mangler det mest elementære, som vann og elektrisitet. Det er akutt behov for å bygge opp igjen skoler og sykehus.

TILBAKE I HJEMBYEN: Baybon (20) er tilbake i landsbyen like utenfor Sinjar. Hun forteller at det er et skrikende behov for skoler og offentlige tjenester. Foto: Alan Ayoubi/Flyktninghjelpen


I landsbyen Tal Azer like utenfor Sinjar by treffer vi 20 år gamle Baybon. Også hun flyktet opp på Sinjar-fjellet og videre til Dohuk i 2014. For et år siden returnerte hun til hjemstedet.

– Jeg mistet ett år skolegang i Dohuk, og nå har jeg mistet nok et skoleår her i Sinjar. Det finnes ikke kurdiske skoler her, kun én arabisk, sier hun oppgitt.

Jesidiene gikk på kurdiske skoler før IS erobret byen.

– Det er et skrikende behov for skoler, sykehus og arbeidsplasser, forklarer hun.

Jeg mistet ett år skolegang i Dohuk og nå har jeg mistet nok et skoleår her i Sinjar.
BAYBON (20), jesidie som har vendt hjem til Sinjar

Flyktninghjelpen eneste internasjonale hjelpeorganisasjon

Peyre-Costa opplyser at flere hjelpeorganisasjoner opererer i Sinjar, men at Flyktninghjelpen er den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som har permanent tilstedeværelse med kontor og ansatte som bor og arbeider i byen.

– Vi har nettopp åpnet et ressurssenter i sentrum av byen. Her vil vi støtte ungdom med yrkesopplæring og slik at de får mulighet til å komme seg i jobb. Vi vil også forsøke å koordinere og styrke hjelpeinnsatsen. Planen er også å tilby kontorplass til andre hjelpeorganisasjoner, som for eksempel Care som ønsker å åpne en helseklinikk, noe det er stort behov for.

UNGDOM: Flyktninghjelpen har i lengre tid sikret jesidier på flukt som bor i leirer i Nord-Irak skolegang og gitt psykososial støtte. Nå starter vi opp med tilsvarende program i den krigsherjede byen Sinjar. Foto: Tom Peyre-Costa/Flyktninghjelpen


Viderefører hjelpen i leirene

Flyktninghjelpen vil videreføre hjelpearbeidet i leirene som huser mange jesidier på flukt i Irak.

– Vi fortsetter å hjelpe foreldre og barn i leirene. Mange barn er traumatiserte og har behov for psykososial hjelp. Vi har lærere og terapeuter som følger opp barna på skolen og fritiden.

Også mange ungdommer sliter med traumer. Noen har mistet flere år med skolegang.

– Vi tilbyr også utdanning og yrkesopplæring for ungdom og voksne.

Mange trenger hjelp til å skaffe dokumenter

Mange av jesidiene som flyktet mangler både identitetspapirer og dokumentasjon på eiendom. Flyktninghjelpen bistår med å skaffe til veie nødvendige papirer.

– Det siste er særlig viktig når de skal vende hjem og gjenoppbygge hjemmene og livene sine, forklarer Peyre-Costa.

Det er ikke for mye å forvente at det internasjonale samfunnet brukte like mye penger på gjenoppbyggingen av Sinjar som de brukte i kampen mot IS.
TOM PEYRE-COSTA, Flyktninghjelpens mediekoordinator i Irak

- Vi må ikke glemme jesidiene nå

Han mener at det internasjonale samfunnet nå må våkne og være villige til å investere i gjenoppbygging og sikre fred og stabilitet i området.

– Jesidiene, som har gjennomlevd de verste overgrepene fra IS, lider nå under manglende internasjonal støtte, og de er i ferd med å bli glemt. Nå må det handling til, slik at flere får muligheten til å vende hjem.

Flyktninghjelpen mener også at myndighetene i landet må komme sterkere på banen og støtte de ulike samfunnene i området, slik at de sammen kan gjenoppbygge Sinjar.

– Det er ikke for mye å forvente at det internasjonale samfunnet brukte like mye penger på gjenoppbyggingen av Sinjar som de brukte i kampen mot IS, avslutter han.

Kjøp gaver med mening