– Barn som lever på Gazastripen opplever et uvanlig høyt nivå av såkalte traume-mareritt. Barna viser også tegn til forverret psykososial tilstand i kjølvannet av Israels voldelige reaksjoner mot demonstrasjonene på Gazastripen, forteller Inger-Anne Hauge, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Gaza.
Seks av ti barn har mareritt
Hun beskriver situasjonen som dramatisk og at den blir verre dag for dag. 56 prosent av palestinske barn som Flyktninghjelpen snakket med i mars i år, slet med mareritt. Fire uker etter at massedemonstrasjonene starten langs grensen mot Israel, viser en ny studie at antallet barn som sliter med traume-mareritt har økt til 60 prosent.
Siden starten av kampanjen 30. mars og frem til 4. mai er minst 40 palestinere demonstranter drept, blant dem fire barn og to journalister. Mer enn 7.900 er skadd, hvorav minst 530 er barn, og mange med alvorlige skader.
Les mer om ofrene fra demonstrasjonene her.
– Den humanitære situasjonen i Gaza aldri har vært verre, forteller Hauge.
Forsyningen av vann og elektrisitet er brutt sammen etter nærmere elleve år med blokade. Strømforsyningen er begrenset til kun fire timer per dag. Arbeidsledigheten er på 45 prosent, men for unge er den på over 62 prosent. 84 prosent av palestinerne på Gazastripen er nå avhengig av humanitær hjelp. Grunnvannet, som består av 96 prosent saltvann, er udrikkelig. Befolkningen har ingen bevegelsesfrihet, grensene er stengt og folk slipper ikke ut.
Barna rammes hardt
Hauge oppsummerer hvordan barna rammes:
– De fleste barn i dag er blitt vant til at det ikke finnes elektrisitet og at familiene er rammet av arbeidsledighet og fattigdom. Det kjenner ikke noe annet liv. De kjenner ikke til at livet var bedre før blokaden. De er isolert fra resten av verden. De har begrenset tilgang til fritids- og sportsaktiviteter. De er traumatiserte, ikke bare på grunn av krigshandlinger og vold, men også på grunn av den økonomiske og sosiale situasjonen til familien. Alle disse faktorene fører til at barna underpresterer og oppnår dårlige resultater på skolen.
Les også saken: Hvis du er ti år og bor i Gaza.
Barna er traumatiserte, ikke bare på grunn av krigshandlinger og vold, men også på grunn av den økonomiske og sosiale situasjonen til familien.INGER-ANNE HAUGE, Flyktninghjelpen
Elevene på 450 skoler går doble skift. Det betyr at halvparten av barna begynner skolen altfor tidlig om morgenen, mens den andre halvparten begynner skolen altfor sent på ettermiddagen.
Lærerne slår alarm
– Dette fører til at de ikke får konsentrert seg om undervisningen. De får heller ikke gjort hjemmelekser ettersom det ikke finnes elektrisitet.
Flyktninghjelpen har også intervjuet rektorer ved 20 skoler på Gazastripen. De rapporterer om en økning i symptomer på posttraumatiske stresslidelser hos barn, blant annet frykt, angst, stress og mareritt. Rektorene forklarer de høye nivåene av stresslidelser og lav konsentrasjon blant elevene med de voldelige reaksjonene på demonstrasjonene den siste tiden. Rektorene sier deres største behov for øyeblikket er psykososial støtte i undervisningen.
Flyktninghjelpen tilbyr psykososial støtte til barn og opplæring til lærere gjennom skoleprogrammet Bedre læring, som er utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø. En del av programmet er å kartlegge om skolebarn opplever traume-mareritt, som er et av de tydeligste tegnene på forverring av psykososial tilstand. Aktivitetene inkluderer å lære barna å gjøre pusteøvelser og å tegne drømmene sine.
Dystre fremtidsutsikter
– Befolkningen i Gaza har dystre fremtidsutsikter. De ser ingen snarlig slutt på lidelsene. De har få eller ingen muligheter til å skape økonomisk vekst, forretningsvirksomhet eller tilgang til eksterne markeder. Kriminaliteten øker. De unge er frustrerte og desperate, noe som kan føre til økt radikalisering, advarer Hauge.
Les også saken som beskriver Gaza som verdens største utendørs fengsel.
Hun minner om at også barn i Gaza har håp og drømmer for fremtiden:
– Men disse svinner etter hvert som barna blir eldre og etter hvert forstår de at på grunn av den kollektive avstraffelsen vil disse drømmene aldri bli virkelighet.
Demonstrasjonene som startet 30. mars, og som har fått navnet «Returmarsjen», ble satt i gang og er organisert av ulike palestinske grupper i Gaza.
– Palestinerne ønsker med disse demonstrasjonene å minne verden på at de fremdeles er flyktninger 70 år etter at de ble fordrevet, og at de ifølge internasjonal lov fremdeles har rett til å vende tilbake til sine hjem, sier Hauge.
Kilde: ACAPS, OCHA
