– Mens den internasjonale oppmerksomheten er rettet mot de etterlengtede fredssamtalene, har jeg de siste dagene møtt et utall afghanske kvinner, menn og barn som har flyktet fra flyangrep, kryssild og militære offensiver i det sentrale og sørlige Afghanistan, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som er på besøk i det krigsherjede landet.
– Mange av de som rammes av krig- og voldshandlingene i Afghanistan befinner seg i områder hvor hjelpeorganisasjonene har begrenset eller ingen tilgang, og vi er overveldet av de enorme hjelpebehovene.
Enorme hjelpebehov
Sivilbefolkningen rammes fortsatt av angrep, overgrep, fordrivelse og brudd på menneskerettighetene. Nærmere to tredeler av befolkningen, 17 millioner mennesker, bor nå i områder som er direkte rammet av konflikten. Om lag 6,3 millioner har behov for humanitær hjelp, av disse er 60 prosent barn. 1,5 millioner mennesker er internt fordrevet over hele landet.
I tillegg er 2,6 millioner mennesker rammet av akutt matmangel og sult. Studier foretatt av Flyktninghjelpen viser at viser at nesten halvparten av de fordrevne mottok humanitær hjelp i 2012. Fem år etter viser vår undersøkelse at kun en fjerdedel fikk hjelp utenfra. Den økende neglisjeringen av ofrene i konflikten fortsatte i 2018, som var et av de mest dødelige årene i det siste tiåret, med over 8.000 drepte og sårede.
– Alle sivile jeg har møtt i de konfliktrammede provinsene Uruzgan og Kandahar uttrykker et dypt ønske om fred etter generasjoner med meningsløs og blodig krig. Fattige afghanere på landsbygda har sett skriftende frontlinjer i tiår etter tiår og ber inderlig om sikkerhet og muligheten til å vende hjem for å dyrke jorden sin. Samtidig ber de om at den fremgangen internasjonal hjelp har bidratt til må fortsette. De ber også om at vi ikke må glemme de uoppfylte lovnadene om utdanning, helse og utvikling, når de internasjonale styrkene forlater landet, sier Egeland.
Flyktninghjelpen ber partene i konflikten om å garantere tilgangen av humanitær hjelp gjennom frontlinjene og tillate hjelpeorganisasjonene å yte hjelp i de hardest rammede konfliktområdene, hvor mange av de mest nødstilte afghanerne befinner seg.
Angrepene på sykehus, skoler og hjelpearbeidere har lammet det humanitære arbeidet i mange områder. Flyktninghjelpen arbeider for å forhindre angrep på og bruk av skoler til militære formål. I 2018 ble om lag 1.150 skoler angrepet eller okkupert. Dette førte til at én halv million barn føyde seg inn i rekken av de mange barna som er uten skolegang.
– Fembarnsfaren Mazullah, som jeg møtte i Kandahar, er ikke lenger i stand til å gå, etter at huset hans ble bombet under et flyangrep. Dette skjedde etter at styrker fra Taliban hadde tatt over landsbyen hans. Hans fremste ønsker er at sønnene og døtrene skal få muligheten til utdanning and arbeid, noe som han og kona var blitt fratatt. Med styrket håp om fred mellom de stridende partene er det tid for å øke støtten til det stigende antallet sivile ofre. Og de landene som har tatt del i krigen må ikke snu ryggen de sivile som har betalt prisen for 40 år med vold, sier Egeland.
