– Tre år etter at EU-Tyrkia-avtalen trådde i kraft, har Europa feilet i å sikre en trygg og god gjennomføring. Flyktninger som bor i uverdige forhold i Hellas betaler prisen, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse.
EU-Tyrkia avtalen forutsatte at alle nye flyktninger som kommer over grensen fra Tyrkia til de greske øyer fra og med 20. mars 2016 skulle returneres til Tyrkia. Selv om Norge ikke er medlem av EU, deltar vi i de felleseuropeiske justis- og flyktningavtalene.
Grunnet juridiske og praktiske komplikasjoner, har mindre enn 2.000 mennesker blitt returnert fra Hellas til Tyrkia siden 2016. Ansvaret for flyktningene som fortsetter å ankomme fra Tyrkia – men i et redusert antall - har blitt lagt på Hellas.
– De uverdige forholdene asylsøkerne lever under på steder som Lesvos, samt den lange ventetiden for å få et første asylintervju, viser at Hellas ikke klarer å håndtere situasjonen alene, sier Nesse.
Et program som relokaliserte asylsøkere fra Hellas og Italia til andre europeiske land, ble formelt avsluttet i 2017.
– Norge bidro konstruktivt ved overføring av 1.509 syriske og eritreiske asylsøkere til oss. Men på tross av at programmet nå er ferdig, er behovet for bedre ansvarsdeling og beskyttelse av flyktningene fremdeles der, sier Nesse.
EU har ikke lykkes å bli enige om et nytt relokaliseringsprogram, og Flyktninghjelpen oppfordrer nå europeiske regjeringer og politikere, inkludert Norge, til å ta initiativ – og ikke bare vente og skylde på hverandre.
– Når EU ikke oppnår enighet, må europeiske regjeringer og politikere finne en vei ut av den fastlåste situasjonen. Et norsk initiativ for å gjenoppta relokalisering fra Hellas ville vært et godt sted å starte, sier Nesse.
– Norge har rekordlave asyltall, etablerte kontakter i Hellas, gode erfaringer fra relokalisering og kommuner som vil bosette flere flyktninger, legger han til.
.jpg?width=768&height=384)
