Når flyktningene kommer:

Jenithas nye sjanse

Tenk deg at du bor på et sted der det er mangel på alt fra vann og mat til brensel. Så kommer hundrevis, kanskje tusenvis av flyktninger, og slår seg ned på samme sted. De skal også ha mat, vann og brensel. Det sier seg selv at her kan det fort bli konflikt.

Flyktninghjelpen jobber ikke i Norge, men i 32 av verdens land. Vi hjelper flyktninger som har flyktet til nabolandene og mennesker som er fordrevne i eget land.

Når du hører ordet «flyktning» er det lett å se for seg at vedkommende bor i en flyktningleir. Men i virkeligheten er det bare en brøkdel av verdens flyktninger og internt fordrevne som gjør det. Det store flertallet flytter inn i eller i nærheten av byer eller landsbyer, der det lever folk fra før: Vertssamfunn. Dette kan føre til at vertsamfunnene blir utsatt for et veldig press, og det kan oppstå konflikter.

Les billedteksten Fagdirektør Martin Suvatne har det overordnede ansvaret for kjerneaktivitetene i Flyktninghjelpen. Disse er husly, leirdrift, levebrød og matsikkerhet, vann (drikkevann, vaskevann og toaletter), informasjon og rettshjelp, utdanning og yrkesopplæring for ungdom. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Beste løsning

Så hvorfor setter vi ikke bare opp flere leirer til flyktningene?

–  Flyktningleir er det siste alternativet vårt, sier fagdirektør Martin Suvatne, Han har det overordnede ansvaret for hovedaktivitetene til Flyktninghjelpen. Disse er: Husly, leirdrift, levebrød og matsikkerhet, vann (drikkevann, vaskevann og toaletter), informasjon og rettshjelp, utdanning og yrkesopplæring for ungdom.

Flyktningleir er det siste alternativet vårt
Martin Suvatne

Én grunn til at leirer ikke er optimalt, er at det er så få jobbmuligheter der. Dermed blir det vanskelig for flyktninger og internt fordrevne å bli økonomisk selvstendig. Da mister man også lett troen på en fremtid.

–  I tillegg er det utrolig dyrt å drifte en flyktningleir, når vi må tilby folk mat, husly, vann og strøm. Vi har rett og slett ikke de ressursene. Derfor er det egentlig best om flyktningene kan bo i vertssamfunnene. Det er en løsning som lønner seg for alle, sier Suvatne.

Les billedteksten Flyktninghjelpen hjelper til med å ferdigstille uferdige hus slik at flyktninger får et sted å bo. Takket være dette prosjektet har en familie på seks personer fra Syria etablert seg med et nytt hjem i Ramtha, Jordan. Bildet viser to av familiemedlemmene. Foto:Flyktninghjelpen

Presset boligmarked

Vertssamfunnene vil i utgangspunktet gjerne hjelpe folk som har måttet flykte fra krig eller konflikt. Som har måttet forlate alt de eier, alt de lever av og alt de er glad i.

Men det blir fort vanskelig å være positivt innstilt når skolen blir altfor full og ens egne barn ikke får den undervisningen de har krav på. Eller når det ikke lenger er mulig å få jobb fordi det blir så mange om beinet. Eller når lønnsnivået går ned fordi noen godtar å jobbe for lavere lønn.

Eller når det er mangel på boliger. Når de få boligene som er tilgjengelige blir for dyre. Som eksempel på det siste, trekker Suvatne frem Jordan, et av nabolandene til Syria som ble kraftig rammet av krisen:

Les billedteksten Hamzeh er en 20 år gammel universitetsstudent fra Jordan. Fordi han fikk jobb gjennom Flyktninghjelpen, får han råd til å betale studieavgiften. Han planter trær i Jerash. Foto: Flyktninghjelpen

– Zaatari flyktningleir i Jordan er kjent for mange. Den ble bygget som et midlertidig oppholdssted i 2012, men det bor fortsatt rundt 80.000 mennesker der. Veldig mange flere flyktninger bor utenfor Zaatari-leiren. En stor del av disse er på jakt etter et sted å bo. Derfor endres boligmarkedet kraftig: Det er mange flere som har behov for leilighet enn det er leiligheter tilgjengelig. Dette rammer også den vanlige jordaner.  

 

Les billedteksten Bidibidi i Uganda: Først går Never Rukia (28) fra Uganda, bak kommer Mary Kiden (17) og Christian Awate (16) fra Sør-Sudan. De har hentet vann fra en ny vannpost som blir brukt av både flyktninger og folk fra vertssamfunnet. - At det kom flyktninger hit har sine fordeler for oss også. Vi har fått rent vann og det er større utvalg av varer på markedet, sier Never. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Gunstige avtaler

Ofte er det slik at folk bruker et hus som et investeringsobjekt, i den forstand at man bygger videre på huset i de periodene man har råd til det. For eksempel tilfører man huset en ny etasje et år, mens man setter inn vinduer året etter. Kanskje har huseieren regnet ut at boligen ikke blir helt ferdig før om syv eller ti år.

Men Flyktninghjelpen kan gå inn og tilby vedkommende en gunstig avtale:

– Vi sier at vi kan ferdigstille huset i løpet av de neste to – tre månedene. Det vi ber om til gjengjeld, er at huseieren låner bort huset til flyktninger i en periode på ett, to eller tre år. Med dette følger det en solid, juridisk bindende avtale, sier Suvatne.

Les billedteksten Mtendeli flyktningleir i Tanzania huser over 40.000 flyktninger fra Burundi. Flyktninghjelpen driver et ungdomssenter i leiren, som tilbyr yrkesopplæring for både flyktninger og folk fra vertssamfunnet. Bildet viser (fra høyre) datalærer Deogratius Kimena (27) med Festo Philipo Emmanuel (23) fra vertssamfunnet og Nizigama Jenovanie (22), flyktning fra Burundi. Hun sier: “Jeg kom hit i 2015. Jeg er glad for å få lære mye som jeg ikke kunne fra før, som hvordan skrive brev, redigere bilder og andre ting. Når jeg er ferdig, har jeg lyst til å jobbe som data-veileder. Jeg har lyst til å bli lærer.” Photo: Guri Romtveit/NRC

Eller hvis det er snakk om hus som er ødelagt og som må repareres. Da har Flyktninghjelpen, mot at huseieren går med på å for eksempel la flyktninger bo i en del av huset i en periode, stått for reparasjonene. Huset får en enkel men god standard.

Slik bidrar Flyktninghjelpen også til at det blir litt mindre etterspørsel på markedet, og til at prisene stabiliserer seg.

 

Ikke alene – sammen

For Flyktninghjelpen er målet å finne frem til gode og varige løsninger. Enten det er snakk om at flyktninger og internt fordrevne returnerer hjem, at de blir værende eller at de finner et annet sted å reise til.

– Uansett er det viktig at vertssamfunnet ikke føler seg glemt. At de ikke føler seg alene i denne situasjonen. Vertssamfunnet må kunne se at det er nyttig for dem at flyktningene bor der sammen med dem. At de får en hjelp de ikke vil være foruten, sier Suvatne.

Derfor har Flyktninghjelpen vertssamfunnet med seg i alt vi gjør. Slik unngår vi konflikter.

Dermed bidrar vi også kanskje til en fredeligere verden. 

 

Støtt vårt arbeid