Barn på flukt fra krig

Foreldreløs på flukt

– Jeg tenker på foreldrene mine hele tiden, sier Flora (10). Hun kom bort fra foreldrene da hun flyktet fra krigen i hjemlandet Sør-Sudan.

Jeg savner dem, sier hun når vi møter henne i flyktningbosettingen Yoyo i Uganda. Hun har vært på flukt i seks uker og ankom bosettingen dagen før.

Flora har bøyd hode, samtidig som blikket vender opppver. Hun tar seg til øynene med den ene hånda.
– Hvis foreldrene mine var her, ville jeg sagt til dem at jeg elsker dem og savner alt det gode de gjorde for meg, sier Flora. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Sammen med broren Joseph (13) og naboen Neima Ariye (22) har hun reist fra hjemstedet Mugu i Sør-Sudan til Yumbe-distriktet nord i Uganda for å søke trygghet.

Var redd for å dø

Under flukten så Flora døde kropper langs veiene. Hun så mennesker bli skutt og slaktet ned. Hele tiden var hun redd for å dø.

– Jeg var redd fordi jeg så hvordan de drepte folk, forteller hun.

Flora kom til slutt fram til Yoyo, hvor Flyktninghjelpen har sørget for rent vann og toaletter til dem som bor der.

Siden volden på nytt spredte seg i Sør-Sudan sommeren 2016, har over 300.000 sørsudanere blitt drevet på flukt over grensen til Uganda. Til sammen har over 1,2 millioner mennesker flyktet fra Sør-Sudan til nabolandene siden krigen brøt ut i 2013.

Flora står ved flyktningbosettingen Yoyo i Uganda. I bakrunnen er bosettingen, med mye folk, en lastebil, presenninger, tepper og sykler.
Flora (10) flyktet fra krigen i Sør-Sudan til nabolandet Uganda sammen med broren og naboen. Hun vet ikke hvor foreldrene hennes er. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen
Foran en snor med klær til tørk sitter Flora og  Ismael, som er ansatt i Flyktninghjelpen. De smiler til hverandre.
Flora sammen med Ismael, som er ansatt i Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen sørger for rent vann og skikkelige toaletter i flyktning-bosettingen Yoyo. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Hørte pistolskudd

– Alt startet da jeg var på vei hjem fra skolen og plutselig hørte geværskudd, forteller Flora. – Jeg løp hjem, men foreldrene mine var ikke der.

Flora og broren gikk til naboen.

– Etter en stund bestemte vi oss for å dra sammen med naboen til Uganda, sier hun.

Flora vet ikke hvor foreldrene hennes befinner seg.

– Jeg vet ikke hvor de har blitt av, men jeg savner dem. Foreldrene mine elsket meg og tok vare på meg. De ga meg alt jeg ønsket meg, sier hun.

Snakket om krigen

Flora forteller at foreldrene ofte snakket om krigen.

– Det siste faren min sa til meg, var at jeg ikke skulle dra noe sted, at jeg ikke måtte gå langs veien og at jeg alltid skulle holde meg hjemme, sier hun.

Flora sier at hun kommer til å reise tilbake hvis det blir fred i Sør-Sudan.

– Jeg har lyst til å gå på skolen, forteller hun. Når hun blir voksen, vil hun bli sykepleier.

Hjemme gikk hun på skolen og lekte med vennene. Nå vet hun ikke om vennene lever, og hun lurer på hvor foreldrene hennes er.

– Hvis foreldrene mine var her, ville jeg sagt til dem at jeg elsker dem og savner alt det gode de gjorde for meg, sier Flora.