Løp fra skolen
Krigen i Sør-Sudan blusset opp igjen sommeren 2016. Danielboy var på skolen da den kom til hjembyen hans.
– Jeg løp fra skolen sammen med vennene mine. Vi løp, men mennene fulgte etter. De skjøt ned de som rømte, én etter én.
Flukten
Danielboy kommer fra byen Yei, som ligger sør i landet. Det har vært krig i Sør-Sudan siden 2013, men kampene spredte seg på ny i juli. Da flyktet Danielboy sammen med søsteren Eve Dawa (6), tanten Ruth Night (20) og kusinen Mary Sunday (4).
Siden juli har over 300.000 sørsudanere blitt drevet på flukt over grensa til Uganda. Til sammen har over 1,2 millioner mennesker flyktet fra Sør-Sudan til nabolandene siden krigen brøt ut i desember 2013.
Vi møter Danielboy på et registreringsmottak for flyktninger i Kuluba på grensen mellom Uganda og Sør-Sudan. Han forteller oss om flukten fra hjemlandet.
– Vi brukte tre dager på å reise hit fra Yei. Vi måtte ta en omvei via DR Kongo fordi væpnede menn hadde blokkert hovedveien til Uganda, forteller han.
På vei til Uganda så de mange døde mennesker.
– Jeg liker ikke krig, sier Danielboy. Han har mistet begge foreldrene sine i krigen.
Moren og faren døde
Moren til Danielboy døde i 2014, like etter at krigen i Sør-Sudan brøt ut første gang. Danielboy og søsteren bodde sammen med faren. Han var snekker.
– Vi hadde et godt liv, sier Danielboy.
Da kampene blusset opp på ny i sommer, arresterte væpnede grupper faren hans.
– De tok ham med seg og drepte ham, forteller Danielboy.
Han forsto at faren var drept først etter han kom til Uganda.
– Jeg hørte det fra andre mennesker som kjente ham. Tanten min var i landsbyen da hun hørte at faren min hadde blitt arrestert, og hun bestemte seg for å finne oss og ta vare på oss.
Sørger for rent vann
Flyktninghjelpen fulgte Danielboy, søsteren og tanten hans fra grensen til registreringssenteret Bidbidi i Yumbe-distriktet nord i Uganda, hvor han tilbrakte en natt før han fortsatte til Yoyo, en flyktningbosetting som skulle bli hans nye hjem.
Flyktninghjelpen sørger for at flyktningene i leiren får rent vann og toaletter.
– Jeg er glad for å være her, sier Danielboy, – Men jeg skulle ønske jeg kunne gå på skolen og leke med vennene mine.
Han har ikke lyst til å dra tilbake til Sør-Sudan, ettersom han har mistet både foreldrene og venner i krigen.
– Jeg drømmer om å bli lege, slik at jeg kan hjelpe folket mitt, sier Danielboy.