Tre år på flukt

I over tre år har syriske Ayinda (10) og familien hennes levd i en flyktningleir i Irak. - Vennene mine, bestemor og bestefar, og huset vårt er det jeg savner mest.

Krigen kom nærmere hele tiden. En dag hørte vi lyden av bombene i nabolaget.Da bestemte foreldrene våre seg for å flykte, sier Ayinda. 

Les billedteksten Ayinda og søsteren Lilav (8) har funnet seg til rette i flyktningleiren, og har mange venner i gaten de bor i. Der er det flere småbarnsfamilier. Men begge savner de vennene, familie og hjemmet sitt i Syria. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen

Krigen eskalerte

En gang var livet godt. Hjemme i Syria bodde Ayindas familie i sitt eget hus. Pappa Saiffadin jobbet som maler, de led ingen nød.

Men så kom krigen. For tre år siden eskalerte kampene i de kurdiske områdene i Syria. Sensommeren 2013 gikk bildene verden rundt. I stekende sol, til fots i det brennhete landskapet, kom titusener av mennesker gående over grensen til de kurdiskstyrte områdene i Nord-Irak. Noen med bagasje i armene. Andre måtte bære sine barn. 

Gikk i flere timer

–Barna var redde hver eneste natt i Syria. Folk måtte flykte gang på gang og hadde alltid bager stående klare i tilfelle kampene kom for nære, sier Ayindas mor, Shereen.

Til slutt krysset også Ayinda søstrene Levin (6) og Lilav (8), og foreldrene grensen.

Les billedteksten Ayinda og nabojenta Shevin (13) sammen med Flyktninghjelpens koordinator, Becky Bakr Abdullah. Bildet ble tatt i forbindelse med opptakene til TV2s Artistgalla. Foto: Hanne Eide Andersen

– Vi gikk i flere timer, sier Shereen.

Familien ble sendt til flyktningleiren Kawergosk, hvor det i dag bor 10.000 syrere på flukt. Lillesøster Kalin (2) er født i leiren. 

To år i telt

– De første to årene bodde vi et telt med et eneste rom til oss alle. Om vinteren ble det iskaldt og fylt av regn og søle, og vi var alltid redde for at parafinovnene skulle lage brann, forteller Shereen.

Nå har familien fått et lite hus i leiren, bygd i miljøvennlige materialer av Flyktninghjelpens huslyprogram i Kawergosk. De mest sårbare familiene prioriteres i programmet.
 
– Vi føler oss mye tryggere i dette huset, sier Shereen.  Hun er også glad for at barna får gå på skole leiren.

Les billedteksten Ayinda og nabojenta Shevin (13) sammen med Flyktninghjelpens koordinator, Becky Bakr Abdullah. Bildet ble tatt i forbindelse med opptakene til TV2s Artistgalla. Foto: Hanne Eide Andersen
Les billedteksten Ayindas lillesøster Kalin (2 ½ år) har sterkt svekket syn og bevegelseshemninger. Hun kan ikke sitte eller stå oppreist, blant annet. Men foreldrene har ikke penger til medisinsk behandling utover det som fins i leiren. – Vi vet ikke en gang hvilken diagnose hun har, eller hvor mye hun ser. Det virker som om hun kan skimte noe, sier moren Shereen. Foto: Hanne Eide Andersen/Flyktninghjelpen

Et hardt liv

– Men vi har bare det aller nødvendigste. Alt vi har, fra klær til kjøkkenutstyr, har vi fått som nødhjelp. Kalin trenger behandling, men det fins ikke noe tilbud som vi har råd til. Det er et hardt liv her i leiren, sier Shereen.

Yngstejenta Kalin er sterkt synshemmet og funksjonshemmet.

– Mannen min selger parafin i leiren. Han kan tjene et par hundre kroner dagen, men noen ganger kan det gå flere måneder uten at han får noe arbeid.

Shereen er også bekymret for foreldrene sine som er igjen i Syria sammen med en svigersønn.

– De ble igjen for å passe på huset sitt. Huset vårt har blitt okkupert av militære styrker, forteller Shereen.

– Jeg er veldig redd for dem, de må stadig vekk evakuere på grunn av kamphandlinger. Jeg håper bare at krigen tar slutt så vi kan dra hjem.

Også Ayinda drømmer om å flytte hjem igjen til Syria.

– Jeg savner vennene mine, besteforeldrene våre og huset vårt. Og slektningene våre.

Bli fadder for mennesker på flukt

Som fadder i Flyktninghjelpen hjelper du barn, familier og andre sårbare mennesker på flukt i verdens verste kriseområder. Velg månedlig beløp: