Ville ikke dø ennå
Hun forteller om da væpnede grupper gjemte seg på hver side av landsbyen hennes, Caimito, og innbyggerne ble fanget midt i kryssilden. Hele landsbyen ble tvunget på flukt på en gang.
Gjemte seg under senga
Laydi Viviana bodde sammen med bestemoren da sammenstøtene mellom de væpnede gruppene begynte. Foreldrene hennes jobbet utenfor landsbyen.
– Jeg gjemte meg under senga da de angrep byen, forteller hun, – De skjøt overalt, og jeg ville ikke gå ut. Jeg ville bare bli under senga. Jeg tok et teppe, gjemte meg der og lå og snakket med meg selv.
Så løp hun mot fjellene for å komme seg vekk. Senere fikk hun og familien hjelp fra en onkel som bodde i nærheten. De bodde hos ham til de kunne dra tilbake til landsbyen.
Tilbake til landsbyen
Da angrepene stoppet, bestemte Laydi Viviana og familien hennes seg for å dra hjem til landsbyen. Myndighetene har ikke klart å sikre området rundt landsbyen, og ifølge colombiansk lov er familien fremdeles internt fordrevne.
Laydi Viviana ønsker seg fred.
– Jeg vil at de som har våpen skal gi dem fra seg og at krigen skal ta slutt, sier hun.
Liker skolen
I Colombia sørger Flyktninghjelpen for at barn på flukt, som Laydi Viviana, får skolegang. Vi jobber tett med lokale skoler, yrkesskoler og utdanningsmyndighetene.
Laydi Viviana liker å gå på skolen, og favorittfaget hennes er matte. Hun har lyst til å bli lærer når hun blir voksen.
– Jeg vil bli lærer slik at flere barn får mulighet til å gå på skole, sier hun.
Hun ønsker også at noen kunne hjulpet henne og familien med å komme seg ut av den fattigdommen som følger i kjølvannet av de voldelige konfliktene i landet.
Juleønske
Laydi Viviana har enda et ønske, nå som det nærmer seg jul.
– Til jul ønsker jeg meg lyspærer, slik at vi kan ha masse lys i huset og at alle blir glade, sier hun.
Til andre barn som har blitt drevet på flukt, har hun følgende beskjed:
– Jeg vil si at de ikke skal være redde.