Flykter fra myndighetene

Publisert 19. jun 2017

Eritrea

Totalt antall som har flyktet fra landet:
523.696
Totalt antall som har flyktet til landet:
2.350
Totalt antall internt fordrevne:
-
Nye flyktninger fra landet i 2016:
69.622
Nye flyktninger til landet i 2016:
-
Nye internt fordrevne i 2016:
-
Kilder: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Tallene er fra inngangen til 2017.
Stadig flere unge eritreere har de siste ti årene flyktet fra hjemlandet for å unngå undertrykkelse og unnslippe den tvungne militærtjenesten, som kan vare i mange år.

Til forskjell fra andre store flyktningproduserende land er det ikke krigshandlinger som driver mennesker på flukt i Eritrea. Hovedgrunnen er den pålagte verneplikten eller såkalte nasjonaltjenesten som i verste fall kan vare livet ut.

I tillegg kommer mangelen på ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og andre grunnleggende menneskerettigheter.

Eritrea beskrives som et av verdens mest repressive regimer. Sivilsamfunnet er fullstendig kontrollert av landets eneste tillatte parti, og statens institusjoner er stort sett underlagt militær kontroll og kommando.

Uløst grensekonflikt

Over 15 år etter fredsavtalen med Etiopia er det ennå ikke enighet om hvor grensen mellom de to landene skal gå. Etiopia kontrollerer fortsatt et territorium som, ifølge FN, tilhører Eritrea.

Den uløste grensekonflikten brukes som legitimering av en omfattende militær mobilisering, og det eritreiske regimet beskriver selv situasjonen som «ikke krig – ikke fred».

Den obligatoriske verneplikten var opprinnelig på 18 måneder. Siden 2002 har den blitt utvidet til å gjelde på ubestemt tid dersom myndighetene ønsker det.

Som vernepliktige settes folk også til arbeidsoppgaver som bygging av veier og annen infrastruktur. Resultatet er at store deler av den voksne befolkningen tvinges til å arbeide for staten for minimal betaling og harde arbeidsvilkår gjennom store deler av sine liv.

Må ty til menneskesmuglere

Det er ytterst vanskelig å få utreisetillatelse fra myndighetene i Eritrea, og de som reiser uten tillatelse risikerer lange fengselsstraffer hvis de kommer tilbake. De fleste som ønsker eller er tvunget til å forlate landet, må derfor ty til smuglere.

De fleste flyktningene fra Eritrea tar seg over grensene til nabolandene Etiopia og Sudan. I 2016 kom det i snitt 2.500 eritreere månedlig til Etiopia, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Til Europa og Israel

Fra Sudan og Etiopia reiser mange videre til Nord-Afrika for så å krysse Middelhavet til Europa. I 2016 var eritreerne den nest største gruppen som benyttet den såkalte Midtre Middelhavsruten, som går fra Libya til Italia.

I flere år har det også vært mange eritreere som har flyktet via Egypt til Israel for å søke asyl der. Dette er imidlertid blitt svært vanskelig etter at Israel i 2012 ferdigstilte en 240 kilometer lang grensesperring mot Egypt.

I Israel blir eritreerne betraktet som uønskede arbeidssøkere og oppfordret til å forlate landet. Bare åtte av over 7.000 eritreere som søkte asyl i perioden 2009 til 2016 fikk innvilget opphold i Israel, ifølge israelske medier.

Søker asyl i Norge

Eritreerne var den største asylsøkergruppen til Norge i 2013, 2014 og i 2016. De aller fleste angir at de har desertert eller unndratt seg nasjonaltjeneste. Noen oppgir at de også er blitt forfulgt av myndighetene på grunn av religion eller politiske holdninger.

De aller fleste eritreerne som søker asyl i Norge, får innvilget beskyttelse.

Det er vanskelig å finne tegn til at forholdene i Eritrea vil bedres i nær fremtid. President Isaias Afeworki, som har sittet med makten siden 1993, har flere ganger understreket at han ikke har planer om å trekke seg, og det er ingen utsikter til demokratiske valg.