Håp, vold og fordrivelse

Mange utfordringer

Ikke uventet har arbeidet med å sette fredsavtalen ut i livet vært krevende. Demobilisering og avvæpning av FARC-geriljaen skulle etter planen skje innen utgangen av mai 2017, men i løpet av våren ble prosessen stadig forsinket.

Samtidig rykket paramilitære grupper og kriminelle bander inn i områder som FARC-geriljaen hadde forlatt, og gjorde livet utrygt for sivilbefolkningen. I første del av 2017 ble en rekke menneskerettighetsaktivister og lokale ledere drept, og folk ble fortsatt fordrevet fra sine hjem.

Store sosiale og økonomiske skjevheter, der en liten elite kontrollerer mer enn halvparten av jorda, er en underliggende årsak til konflikten i Colombia. Å gjøre noe med disse skjevhetene er avgjørende for å skape en varig fred i landet og for at fordrevne skal kunne vende hjem.

Det er også en utfordring at regjeringen ikke har klart å få til en endelig fredsavtale med ELN, den nest største geriljagruppen i landet.

Flyktninger i naboland

De fleste som er drevet på flukt under borgerkrigen i Colombia, har endt som internt fordrevne i hjemlandet. Samtidig er det hundretusener som har flyktet til andre land, i første rekke til nabolandene Ecuador og Venezuela.

De fleste flyktningene oppholder seg i grenseområdene mot Colombia, der det er mangel på helsetjenester og få muligheter til å ta utdanning eller få seg arbeid. Sikkerhetssituasjonen er dårlig. Det er rapportert om mange overgrep mot kvinner og barn.

Både i Ecuador og Venezuela har myndighetene tatt initiativ for å bedre de colombianske flyktningenes situasjon. Framskrittene er imidlertid små, og i Venezuela rammes både flyktningene og befolkningen for øvrig av den alvorlige humanitære og politiske krisen i landet.

Forlater kriserammet land

Politisk vanstyre har ført til stadig større mangel på mat, medisiner og andre livsnødvendigheter i Venezuela. Underernæring og barnedødelighet har økt, og helsevesenet er på sammenbruddets rand. Inflasjonen har kommet opp i mange hundre prosent i året.

Krisen har ført til at mange venezuelanere har forlatt landet. De færreste registrerer seg som flyktninger, men tallet på asylsøkere fra Venezuela er økende, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

I perioden fra 2011 til 2016 søkte 40.000 venezuelanere om asyl i andre land. Mer enn halvparten av disse, 27.000, søkte om asyl i 2016, i første rekke i Brasil, Costa Rica, Peru, Spania og USA.

Vold og kriminalitet i Mellom-Amerika

Tross alle utfordringer er fredsavtalen i Colombia et viktig framskritt i arbeidet for fred og forsoning. I andre land på kontinentet er utviklingen mindre oppløftende. Situasjonen er særlig dyster i det som kalles «Det nordlige triangelet» i Mellom-Amerika: El Salvador, Guatemala og Honduras.

Befolkningen her lider under herjingene til kriminelle gjenger, som står bak omfattende vold og overgrep. Drapsratene er høye i alle de tre landene, og verst er det i El Salvador der det var 81 drap per 100.000 innbyggere i 2016, ifølge en rapport fra International Crisis Group publisert i april 2017. Det er mer enn tre ganger så høyt som gjennomsnittet i Latin-Amerika.

De kriminelle gjengene er involvert i narkotikahandel, menneskehandel og våpensalg, og deres viktigste inntektskilde er pengeutpressing. De presser både forretningsdrivende og privatpersoner for penger for å gi dem beskyttelse. De som ikke betaler, risikerer i verste fall å bli drept.

Resultatløs kamp mot gjengene

Gjengene i Mellom-Amerika oppsto i kjølvannet av borgerkrigene i regionen før årtusenskiftet. Fattigdom og store økonomiske og sosiale ulikheter ga gode vekstvilkår for gjengene, og rekruttering ble stimulert av massedeportasjoner fra USA av personer fra Mellom-Amerika på slutten av 1990-tallet.

Myndighetene i de mellomamerikanske landene har iverksatt ulike tiltak for å få bukt med gjengene, men med lite hell. Fengslede gjengmedlemmer har fortsatt å organisere sin virksomhet fra innsiden av fengslene.

En av grunnene til at tiltakene har gitt magre resultater, er at myndighetene ikke har grepet fatt i fattigdomsproblemene og den økonomiske og sosiale marginaliseringen som bidrar til at unge søker til gjengene. I stedet er gjengene bare behandlet som et sikkerhetsproblem.

Flere søker asyl i Mexico

Vold og utrygghet har gjort at mange forlater landene i «Det nordlige triangelet». Det vanlige har vært at de har reist igjennom Mexico med USA som mål. Men dette mønsteret er i ferd med å endre seg. Mange vil fortsatt til USA, men Mexico er i økende grad et mål for flyktninger og migranter, og ikke bare et land de reiser igjennom.

De siste årene har det vært en markant økning i antallet personer som søker asyl i Mexico, viser tall fra UNHCR. I 2016 mottok landet nesten 9.000 søknader om asyl, en økning fra om lag 3.500 året før.

Tidligere år var det USA og Canada som hadde den sterkeste økningen i asylsøkere fra «Det nordlige triangelet». Men i 2016 opplevde både Costa Rica og Panama en stor økning, i tillegg til Mexico. Det var mindre økning i Belize og Nicaragua.

Flukt fra naturkatastrofer på Haiti

Haiti blir jevnlig hardt rammet av naturkatastrofer som flom, orkan, jordskjelv og tørke. Orkanen «Matthew» i oktober 2016, var den største naturkatastrofen i Haiti siden jordskjelvet i 2010. Uværet utraderte matproduksjonen og tvang 175.000 mennesker til å forlate sine hjem.

Naturkatastrofene har fått mange til å forlate Haiti. En stor strøm av mennesker har gått til nabolandet Den dominikanske republikk, men mange har også funnet veien til USA. Der har over 50.000 haitiere fått midlertidig oppholdstillatelse siden jordskjelvet i 2010.

Tillatelsen til midlertidig opphold for haitiere er regelmessig blitt fornyet, siste gang fram til 22. juli 2017. Våren 2017 var det usikkerhet om hva som ville skje etter dette, fordi amerikanske innvandringsmyndigheter hadde tatt til orde for å oppheve ordningen.

Trump skaper innvandringsstrid

Flyktning- og innvandringspolitikk sto høyt på dagsordenen i valgkampen i USA i 2016. Kutt i mottak av flyktninger, skjerpet grensekontroll og massedeportasjon av innvandrere var viktige saker for Donald Trump.

Trump varslet at han ville bygge en mur mot Mexico for å stanse illegal innvandring, som han hevdet i stor grad besto av meksikanske narkotikasmuglere og voldtektsmenn. Den krasse ordbruken skapte sterke reaksjoner, men tiltak for å stanse innvandring fra Mexico er ikke noe nytt.

USA har satset på bygging av grensegjerder og skjerpet grensekontroll i mange år, og det har gitt resultater: Tallet på meksikanere som oppholder seg ulovlig i USA gikk ned fra 6,9 millioner i 2007 til 5,8 millioner i 2014, ifølge det amerikanske forskningssenteret Pew Research Center.

Omstridt innreiseforbud

Etter at han tiltrådte i januar 2017, utstedte Trump en presidentordre om innføring av et 90 dagers innreiseforbud for innbyggere fra sju land i Midtøsten og Afrika med hovedsakelig muslimsk befolkning. Det innebar også stans i mottak av flyktninger fra Syria på ubestemt tid.

Dette ble raskt blokkert av en dommer i New York, som mente ordren var i strid med den amerikanske grunnloven.

Noen uker senere lanserte Trump en revidert versjon av innreiseforbudet, men også denne gangen satte rettsvesenet foten ned.

Flukt til Canada

Trumps varsler om strenge tiltak mot flyktninger og innvandrere bidro til at Canada de første månedene i 2017 opplevde en sterk økning i tallet på asylsøkere fra USA.

I løpet av januar og februar 2017 stoppet canadisk politi 1.134 asylsøkere, de fleste med opprinnelse fra land i Afrika og Midtøsten, idet de tok seg ulovlig inn i Canada fra USA.