Marlon Langeland:

– Det føles utrolig urettferdig!

Reiseklare Marlon Langeland (19) skal møte ungdom på flukt i ny nettserie.

Se første episode av nettserien Marlon's Journey på Instagram TV @nrc_flyktninghjelpen

Den unge skuespilleren både gruer og gleder seg. I TV-serien «Skam» skildret han hverdagsproblemene til norsk ungdom. Nå skal nittenåringen ut i verden sammen med Flyktninghjelpen for å gi ordet til ungdom på flukt.

Nesten 28 millioner barn og ungdom under 18 år er på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse verden over. For den unge skuespilleren er det helt uforståelig. — Det er utrolig urettferdig! Det er ufattelig at så mange unge mennesker må oppleve dette.

Det er mange tanker som surrer i hodet på Marlon før avreise: — Stemmer det som står i avisene? Hvordan er hverdagen for ungdom på flukt? Hva drømmer de om? 

I september kommer vi tett innpå ungdomsstjernen og hans møte med en annerledes verden i nettserien «Marlon's Journey».

– Jeg ønsker å finne ut hva som er forskjellene og likhetene mellom mitt «normale» liv her i Norge og livet til en som er på flukt. Bare se for deg at du mister alt og må dra fra vennene dine, familien din og landet ditt. Hvordan er det? undrer Marlon.

Marlon Langeland at HEAT training, Garder, 2018.
Do not use without contacting Project manger branding and fundraising Ingrid Prestetun at ingrid.prestetun@nrc.no.
Photo: Beate Simarud/NRC
Les billedteksten Marlon blir både kidnappet og skutt på under Flyktninghjelpens HEAT-kurs (Hostile Environment Awareness Training).         – Nesten hele tiden tenkte jeg «det jeg gjør nå, er det riktig? Kommer det til å gå ut over andre?» Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Intense forberedelser 

Marlon løper så fort han kan for å unngå skuddene, men han er ikke rask nok. — Se, der blir jeg truffet! bryter han ut. Og riktig nok, der smeller det en gul paintball-kule rett i ryggen.  

Vi kikker ivrig gjennom bildene fra de intense dagene da han var på Flyktninghjelpens HEAT-kurs (Hostile Environment Awareness Training). Her trener hjelpearbeidere på å takle det verst tenkelige som kan skje når de er på jobb i verdens farligste kriser.   

Marlon skal møte ungdom på flukt i Sør-Amerika, Midtøsten og Øst-Afrika, og han vet at sjansen for å bli fanget i kuleregn er minimal. Men nå som det snart er hans tur å reise ut i felt, er det godt å være forberedt, understreker han.  

— Det hele føles litt uvirkelig. Nå har vi planlagt turen veldig lenge – hatt møter og lest i avisene om hva som skjer i landene vi skal til. Det er litt som når du er barn – du gleder deg til du skal på stranda med familien, men det føles som det er tre år fra nå, ler han. 

— Pappa var politisk flyktning 

Ordet «flyktning» betyr mer for Marlon enn for norsk ungdom flest. Da faren hans var ung på 70-tallet, kom han til Norge som politisk flyktning fra Chile. Farens bakgrunn har nok formet ham på en måte, nikker Marlon. – Jeg tror det er lettere for meg å sette seg inn i flyktningsituasjonen enn for mange av vennene mine. Men det er fremdeles vanskelig å sammenligne pappa med flyktningene jeg ser på tv – dette er jo ikke han.  

– Men det har jo vært det, legger han til. 

– Faren min var flyktning, men jeg vet fremdeles ikke hvordan det er å være det.

Vanskelig å forestille seg livet på flukt

Marlon gleder seg til å møte jevnaldrende på forskjellige sider av kloden. Han skal besøke flyktningleirer og andre steder hvor unge mennesker bor mens de er på flukt.  

Første stopp på reisen er Midtøsten, hvor hele 5,5 millioner mennesker ble drevet på flukt fra noen av verdens største kriser i 2017. De siste årene har blant annet krigen i Syria tvunget millioner av mennesker til å forlate hjemmene sine. Mange unge syrere søker tilflukt i nabolandene, hvor flere mangler papirene de trenger for å få tilgang til viktige tjenester som helsehjelp og utdanning. Uten identitetspapirer er det også vanskelig å bevege seg fritt.

Marlon syns det er vanskelig å se for seg et liv uten bevegelsesfrihet. 

— Jeg kan jo bare dra og oppleve noe nytt når jeg vil. Jeg kan ta bussen, fly, tog, og bare forsvinne – der eksisterer ikke disse mulighetene, sukker han. 

Etter Midtøsten går turen til Sør-Amerika, hvor vold har preget livene til millioner av mennesker i flere tiår. Ved inngangen til 2018 er rundt 8,3 millioner mennesker på flukt i Nord- og Sør-Amerika. Skuespilleren – med latinamerikanske røtter – ønsker å forstå hvordan ungdommene takler utfordringene de møter.

Jeg tror at mange ungdom på flukt får en rolle de ikke er klare for eller lyst til å ha – du må kanskje ta ansvar for hele familien. Du får ikke begynne på ungdomskolen eller ta utdanning i det hele tatt.
Marlon Langeland (19)

Til slutt går turen til det afrikanske kontinentet, hvor til sammen 22,4 millioner mennesker ble drevet på flukt på grunn av forfølgelse og vold i 2017. Flere av konfliktene i Afrika er langvarige og veldig kompliserte, og blir ofte oversett av både givere og medier.

I tillegg har millioner av barn og unge mistet skolegangen som følge av væpnede konflikter.

— Jeg tenker at verden er veldig delt – ikke bare i to, men i mange forskjellige biter og steder. Mitt ungdomsliv virker kanskje som en fjern drøm for en 17-åring på andre siden av jorda, sier Marlon. 

— Er vi egentlig ganske like? 

Selv om det er vanskelig å se for seg et liv på flukt, er Marlon sikker på én ting: — Mennesker er mennesker, og vi kommer til å ha de samme problemene og de samme relasjonene til de rundt oss, uansett hvor i verden vi er, sier han og fortsetter: — Ungdom er ofte en gruppe som ikke føler seg sett – vi vet ikke alltid hvor vi skal plassere oss – er jeg voksen, er jeg barn? Kanskje vi egentlig er ganske like?

Marlon reflekterer videre: Har vi de samme ambisjonene?  

—Jeg tror jeg kommer til å møte helt vanlige mennesker, noen som har det vondt, og kanskje noen som har et indre driv til å gjøre noe viktig. 

Folk i alle aldre bør holde seg oppdatert på verdens fluktkriser, mener Marlon, som blant annet skal dokumentere reisen ut til sine 541.000 Instagram-følgere. 

— Jeg kan ikke redde verden. Men hvis jeg klarer å endre holdningene til én person, kan det smitte over på andre, smiler han. 

Se første episode av nettserien Marlon's Journey på Instagram TV @nrc_flyktninghjelpen

10 ting ungdom på flukt sliter med

Ungdom på flukt ønsker de samme tingene som ungdom flest: å være med venner og familie, gå på skole, bli forelsket og drive med fritidsaktiviteter. De ønsker seg muligheter, utdanning, arbeid, og de ønsker å være en del av noe.

Problemet er at de har en utrygg og uforutsigbar hverdag. De får ansvar som hører til voksenverden, de er ofte alene, de mister skolegang, venner og veldig ofte muligheten til å planlegge sin egen fremtid. De blir sjelden rådspurt, ofte oversett, og får ikke være med på å bestemme over ting som angår dem. Her er 10 ting ungdom på flukt sliter med:

# 1. Problemer med å skaffe seg papirer som sikrer dem rettigheter
Ungdom på flukt har ofte mistet ID-papirene sine og kan ikke bevise hvem de er. De bruker mye tid og ressurser på å skaffe seg nødvendig dokumentasjon fra FNs høykommissær for flyktninger og/eller lokale myndigheter. Dette fører ofte til at de mister retten til utdanning, arbeid eller asyl.

# 2: Nektes videre utdanning
Som ungdom flest har ungdom på flukt gått på skole og tatt en utdannelse. De har imidlertid problemer med å få godkjent kvalifikasjoner de har med fra hjemlandet. Dette gjør det vanskelig eller umulig å studere videre eller sikre seg en formell utdanning.

# 3: Diskriminering, rasisme, fremmedfrykt og kulturkræsj
Ungdom på flukt opplever diskriminering, rasisme og fremmedfrykt, de blir marginalisert og lever ofte ufrivillig isolerte liv.

# 4: Nektes arbeid
Ungdom på flukt ønsker å jobbe fremfor å være avhengig av nødhjelp. Mange blir frustrerte over de begrensede mulighetene de har for å finne arbeid og forsørge seg selv.

# 5: Utsettes for diskriminering og vold
Som annen ungdom diskrimineres også ungdom på flukt på bakgrunn av kjønn og seksuell legning. I tillegg utsettes de for vold, tvangsekteskap, seksuelle overgrep og voldtekt.

# 6: Nektes helsetjenester og psykososial støtte
Ungdom på flukt mangler helsetjenester. Dette gjelder i stor grad seksualrådgivning og helsetjenester spesielt tilrettelagt for unge, samt psykososial hjelp.

# 7: Mangler sikkerhet, trygghet og bevegelsesfrihet
Ungdom på flukt mangler trygghet, sikkerhet og bevegelsesfrihet på grunn av fremmedfrykt og problemer med å fremskaffe ID-papirer. Mange utsettes for trakassering fra politiet, arrestasjoner og fengsling.

# 8: Mindreårige ungdommer er særlig utsatt
Enslige mindreårige flyktninger har særlige behov, både praktisk og når det gjelder beskyttelse. Selv om ungdommene fyller 18 år, har de fortsatt behov for hjelp knyttet til veiledning, rettigheter og beskyttelse i situasjonen de lever i.

# 9: Blir ikke hørt
Ungdom på flukt blir ikke rådspurt og får sjelden være med på å bestemme over ting som angår dem. De har få muligheter til å komme med løsningsforslag, dele sine ideer med beslutningstakere og mangler muligheter for å bli hørt.

# 10: For lite informasjon om asyl, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester
Ungdom på flukt mangler relevant, ærlig og gjennomsiktig informasjon om asylprosessen, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester. De mangler også informasjon om samfunnet og kulturen i det landet de får asyl i.

Kilde: UNHCR