Water Tank Construction at Eden  Settlement. 

(The entire area covering the Refugee response is called Rhino Camp. The transit centre referred to as OCEA. The settlement is called Eden Settlement.)
Flyktninghjelpen jobber døgnet rundt for å ta i mot 350 flyktninger om dagen i flyktningleiren Rhino nord i Uganda. Foto: Flyktninghjelpen/ Wairimu Munyinyi-Wahome.

Historien som gjentar seg

Wairimu Munyinyi-Wahome|Publisert 12. aug 2016
Over 300.000 har flyktet til Uganda fra uroligheter i Sør-Sudan de siste årene. – Krigen har kostet meg framtiden min, sier 25-åringen Jacob.

Siden konflikten blusset opp for fire uker siden har flere titalls tusen sørsudanere flyktet til nabolandet Uganda. Over åtte av ti av dem er kvinner og barn (se faktaboks). Sørsudanske Jacob, som jobber for Flyktninghjelpen i Uganda, forteller om en tapt fremtid.

Håper å vende tilbake

I distriktet Arua, hvor Flyktninghjelpen jobber, ligger flyktningleiren Rhino. Hit kommer i snitt 350 flyktninger hver dag.

Noen av flyktningene brukte biler og andre kjøretøyer da de flyktet, med håp om at det ikke ville ta lang tid før de fikk vende tilbake til hjemlandet.

Men det kan hende at de vil forbli flyktninger i måneds- eller årevis, som de over 200.000 lengeværende flyktningene fra Sør-Sudan. De har vært i Uganda i flere år.

Jacobs historie

Jacob Nhial er en av de lengeværende flyktningene fra Sør-Sudan. Han jobber nå for Flyktninghjelpen som kontaktperson i Kativu Cluster.

25-åringen kom til Uganda på julaften i 2013, ni dager etter at den første krisen i Sør-Sudan brøt ut. Jacob husker datoen godt. Da tok han nemlig den siste eksamen han trengte for å begynne på universitetet og studere farmasi.

Jacob måtte gjemme seg i jungelen i flere dager på flukten til Uganda. Han har ikke hatt kontakt med sin nærmeste familie i staten Jonglei etter at han flyktet. Men da vi traff Jacob på mottakssenteret, tok han imot noen fjerne slektninger som hadde flyktet fra de siste ukenes kamper.

Alt vi ønsker oss, er å leve som vanlig i landet vårt og å ha det godt uten å være redde.
Jacob Nhial, flyktning og hjelpearbeider

En politisk løsning

Jacob har overvunnet mange hindringer. Som femåring fikk han polio, en sykdom som gjorde ham bevegelseshemmet. Men det lot han seg ikke stanse av. Jacob har lest seg opp på kjønnsbasert vold og konfliktløsning, noe han får bruk for i jobben som kontaktperson.

Når vi snakker om framtiden hans, blir han derimot urolig. Jacob har ingen papirer som beviser at han gjennomførte skolegangen i Sør-Sudan. For ham er dette det største hinderet for å oppnå drømmen om farmasistudiet.

– Denne krigen har tatt framtiden min. Verdenssamfunnet må fortsette å legge press på Sør-Sudan om å få til en politisk løsning. Alt vi ønsker oss, er å leve som vanlig i landet vårt og å ha det godt uten å være redde, sier Jacob.

To uker før de siste kampene i Sør-Sudan brøt ut, ba Jacob om å få fri for å reise til Sør-Sudan for å få dokumentasjon på utdanningen sin hos Utdanningsdepartementet. Han ble bedt om å vente litt. Så kom volden. Jacob synes det var hell i uhell at han ikke fikk reist – da hadde han ganske sikkert havnet i kryssilden.

Jacob from South Sudan in white shirt (see webstory from Wairimu). Photo: Wairimu Munyinyi-Wahome, NRC
(Caption should be expanded)
Jacob Nhial (i hvit skjorte) er en av 900.000 sørsudanere som har flyktet fra landet siden 2013. Foto: Flyktninghjelpen/ Wairimu Munyinyi-Wahome

– Frarøver ungdom det viktigste

Jacobs historie gjentar seg gang på gang. Ungdom i Sør-Sudan, verdens yngste stat, må gi opp drømmene sine og flykte fra kamphandlingene.

– Det er kritisk at Sør-Sudan frarøver sine unge det aller viktigste for framtiden deres, nemlig retten til utdanning. Det må det bli en slutt på, sier Hosana Adisu, områdesjef for Flyktninghjelpen i Uganda. Han planlegger nå hvordan organisasjonen skal trappe opp utdanningsprogrammene i Arua-området etter hvert som flere barn og unge fra Sør-Sudan flykter til Uganda.