Da den væpnede konflikten øst i Ukraina eskalerte i oktober 2014, ble Zinaida (55) drevet på flukt. Sammen med sitt 10 år gamle barnebarn Sasha og sønnen Nikolai med funksjonshemning flyktet hun fra barndomshjemmet i byen Horlivka.
– Jeg har ingenting igjen: Jeg hadde en jobb og et hus med en nydelig, stor hage. Men krigen ødela det fredelige livet vårt, forteller Zinaida til Flyktninghjelpen.
Jeg har ingenting igjen: Jeg hadde en jobb og et hus med en nydelig, stor hage. Men krigen ødela det fredelige livet vårtZinaida, internt fordrevet ukrainer
Arbeidsledig og uten støtte
Zinaida og familien ble plassert i et senter for mennesker på flukt i Bakhmut, en by under ukrainske myndigheters kontroll.
Zinaida var uten arbeid og alene om å ta hånd om barnebarnet Sasha, som hadde blitt forlatt av moren sin. Lokale myndigheter avviste søknaden hennes om økonomisk støtte til barnebarnet, siden Zinaida ikke var hennes rettmessige verge. De eneste midlene familien hadde å overleve på, var Nikolais månedlige støtte fra staten på 1000 hryvnia (rundt 400 norske kroner).
Desperat etter hjelp
– Jeg forsøkte å få hjelp fra det lokale barnevernet, men de hjalp meg kun med å ta saken til retten, og jeg kunne ikke engang betale rettsgebyret. Det kostet halvparten av det månedlige budsjettet vårt!
Zinaida var desperat. Hun måtte bli hjemme med Sasha som ofte var syk, men hadde ikke rett til arbeidsledighetstrygd, fordi hun manglet dokumentasjon på at hun hadde arbeidet tidligere. Den lå igjen på hennes tidligere arbeidsplass, på fabrikken i Horlivka.
– Jeg hadde ingen å gå til. Ledelsen på fabrikken hadde flyktet og alle de ansatte var sagt opp, forteller Zinaida.
Oppsøkte Flyktninghjelpen
En dag så Zinaida en plakat på det offentlige biblioteket om fri rettshjelp fra Flyktninghjelpen.
– Zinaida oppsøkte oss og vi skjønte raskt at hun og familien trengte hjelp, forteller programkoordinator i Flyktninghjelpen, Ivan Goncharuk.
Flyktninghjelpens advokater forhandlet med det lokale barnevernet, som gikk med på å være Sashas representant overfor de lokale myndighetene. Takket være dette, fikk hun omsider status som internt fordrevet og dermed rett til månedlig økonomisk støtte. Like etter ble Zinaida barnebarnets rettmessige verge.
Zinaida er takknemlig for hjelpen hun har fått fra Flyktninghjelpens jurister.
– Jeg trodde jeg var helt på egenhånd og at det ikke var mulig å løse de juridiske hindringene uten penger. Flyktninghjelpen ga meg håp og tro på en bedre fremtid.
