På landsbygda i Colombia har den væpnede konflikten hindret barn og ungdom fra å gå på skole, ifølge en ny rapport fra NOREF Norwegian Centre for Conflict Resolution og Flyktninghjelpen.
– Å tilby disse barna utdanning er en grunnleggende betingelse for å sikre fred og stabilitet i landet, sier Christian Visnes, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Colombia.
Klikk her for engelsk sammendrag av rapporten.
Krig hindrer utdanning
Når Colombias president Juan Manuel Santos tar imot Nobels fredspris lørdag 10. desember, mottar han den på vegne av hele det colombianske folket, også barna som ikke går på skole.
– Fredsavtalen representerer en historisk mulighet for de 8,2 millioner ofrene i konflikten. Når nå avtalen skal iverksettes, er det viktig at barn og unge på landsbygda sikres en mulighet til å komme seg videre i livet etter årevis på flukt fra vold, sier Mabel Gonzales, seniorrådgiver ved Senter for internasjonal konfliktløsning.
Den colombianske landsbygda omfatter nesten 60 prosent av kommunene i landet og 30 prosent av den nasjonale befolkningen. To av ti barn som bor her går ikke på skole, ifølge rapporten, og bare halvparten av skolebarna fortsetter etter femte klasse.
– Jeg har møtt altfor mange barn og unge som ikke har vært på skolen på mange år på grunn av konflikten, sier Visnes.
%20Cauca%2c%20Colombia.jpg?width=768&height=513)
Flukt og fattigdom
Store deler av befolkningen i distriktene har blitt drevet på flukt som følge av konflikten. I tillegg er fattigdom, lang skolevei og mangel på lærere blant hovedgrunnene til at mange ikke går på skole.
– Vi ser behovet for en kollektiv innsats for å gi en trygg utdannelse til barn og unge i distriktene som fortsatt er rammet av vold. Skolene er fortsatt i fare. Den colombianske regjeringen bør gjennomføre konkrete tiltak for å beskytte skoler mot angrep, sier Visnes.
I de kommunene som er mest berørt av konflikten, som for eksempel Nariño, Cauca og Norte de Santander, mangler over 35.000 barn skolegang.
Lette ofre
Barn og unge som ikke får gå på skole blir lette ofre for voldelige grupper, og det er en sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og rekruttering til disse gruppene.
Hele 80 prosent av Colombias internt fordrevne lever i fattigdom. Ifølge en studie kommer 57 prosent av barn og unge som har blitt rekruttert til væpnede grupper fra fattige familier som flere ganger har blitt drevet på flukt av vold og konflikt. Åtte av ti barn og unge sier at de har mottatt trusler fra væpnede grupper med press om å igjen slutte seg til dem. En av ti sier at de ville vurdere å bli med i slike grupper igjen.
Selv om det har vært en økt politisk vilje i de siste årene for å bedre tilgangen til utdanning i Colombia, har distriktene blitt neglisjert. Satsningen på utdanning utgjorde 4,6 prosent av brutto nasjonalbudsjett i 2014, men bare 0,5 prosent av dette nådde skolene på landsbygda.
– Regjeringen kan og må gjøre mer. Barna i Colombia har ikke tid til å vente lenger på kvalitetsutdanning, sier Visnes. Han legger til:
– Avtalen er en viktig milepæl og representerer et etterlengtet håp for en ny generasjon colombianere. Men mye gjenstår. Dersom folk i Colombia skal kunne nyte godt av freden, er det avgjørende at barn og unge på landsbygda har muligheter til å gå på skole.
%20and%20children%20Colombia.jpg?width=768&height=513)
