---
title: "Flyktningkonvensjonen 65 år"
description: "Når vi i dag markerer at det er 65 år siden FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt er rekordmange 65 millioner mennesker på flukt, men stadig flere flyktninger møter stengte dører."
url: "https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2016/juli/flyktningkonvensjonen-65-ar"
language: "no"
published: "2016-07-28T08:52:43Z"
modified: "2016-07-28T11:32:25Z"
---

I flyktningleiren Fylakio på Evros, Hellas. Foto: Wikimedia/Ggia

# Flyktningkonvensjonen 65 år

Roald Høvring|Publisert 28. jul. 2016

Denne saken ble første gang publisert for mer enn 10 år siden

Når vi i dag markerer at det er 65 år siden FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt er rekordmange 65 millioner mennesker på flukt, men stadig flere flyktninger møter stengte dører.

Da FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt 28. juli 1951 var det Europas flyktninger som trengte beskyttelse. I dag har nærmere 150 land ratifisert konvensjonen som pålegge mottakerlandene plikt til å ta i mot mennesker på flukt, men samtidig ser vi at stadig flere europeiske land stenger sine grenser for mennesker på flukt.

I dag er rekordhøye 65 millioner mennesker, mer enn tre ganger befolkningen i Skandinavia, på flukt.

– Regjeringer verden over er preget av handlingslammelse og ansvarsfraskrivelse, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

### Behov for politiske løsninger

Flyktninghjelpen ber om økt innsats for å finne politiske løsninger på dagens konflikter.

- Det høye antallet mennesker på flukt reflekterer ikke bare den eksplosive krigen i Syria, men også at diplomater og politikere mislykkes med å løse langvarige konflikter i Afghanistan, Somalia og Kongo. Globale og regionale stormakter må ta større ansvar for å sikre at konflikter og overgrep ikke eskalerer og vedvarer over lang tid, sier Egeland.

Flyktninghjelpen har vært vitne til en negativ utvikling når det gjelder beskyttelse av flyktningers rettigheter i en rekke land.

- Sårbare mennesker på flukt har like stort behov for flyktningrettens beskyttelse i dag som da europeerne var på flukt etter Den andre verdenskrig og etablerte Flyktningkonvensjonen. Likevel ser vi at brudd på flyktningenes rettigheter sprer seg som en epidemi verden over, også i Europa. Vi har alle et ansvar for at mennesker som trenger beskyttelse ikke møter stengte dører, sier Egeland.

- Når europeiske land med relativt få flyktninger stenger sine grenser, hvordan skal vi da kunne sikre at land som Libanon, Tyrkia og Jordan holder grensene åpne for titusener av syrere på desperat flukt fra grusomme kamphandlinger?

### Global ansvarsfordeling

Flyktninghjelpen mener det er på høy tid å få på plass bedre ordninger for global ansvarsfordeling. - I Flyktningkonvensjonen understrekes behovet for internasjonalt samarbeid. I øyeblikket tar et fåtall land ansvaret for verdens flyktninger. Alle land må bidra, både ved å gi beskyttelse på eget territorium og ved å gi økt økonomisk støtte til hjelpearbeid, lokal integrasjon og frivillig og trygg retur, legger Egeland til.

**FLYKTNINGKONVENSJONEN**

Flyktningkonvensjonen ble åpnet for underskrifter 28. juli 1951, og trådde i kraft 22. april 1954, da seks land hadde latt seg endelig binde av avtalen. Konvensjonen var en videreføring fra flere tidligere internasjonale avtaler om flyktningers stilling. I dag har nærmere 150 av verdens land har ratifisert FNs flyktningkonvensjon, det vil si at de er forpliktet til å følge denne.

I Menneskerettighetserklæringen fra 1948 garanteres flyktninger retten til å søke om opphold i andre land enn hjemlandet. Erklæringen sier ingenting om at land har plikt til å ta i mot mennesker på flukt.

Hensikten med en egen konvensjon om flyktninger var derfor å pålegge mottakerlandene plikt til å ta i mot mennesker på flukt, og ikke sende dem til land der de kan frykte forfølgelse (såkalt refoulment). Spørsmålet om flyktningers status har forandret seg mye siden Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1951.

Konvensjonens krav om at et menneske må krysse en internasjonalt anerkjent grense for å kunne kalles en flyktning, gjør at mange som er på flukt fra krig og konflikt i dag ikke beskyttes av konvensjonen.

*FN sambandet*

**FAKTA OG TALL**

- 65,3 millioner mennesker var på flukt ved inngangen til 2016. Det er en økning på 5,8 millioner sammenlignet med ett år tidligere, da 59,5 millioner mennesker var på flukt.
- 21,3 millioner er flyktninger.
- 3,2 millioner venter på behandling av sine asylsøknader.
- 40,8 millioner er fordrevet innad i eget land.
- Barn utgjorde rundt halvparten av verdens fordrevne.
- Syria-krisen har drevet flest på flukt, til sammen 11,7 millioner fordelt på 6,6 millioner internt fordrevne og 5,1 millioner flyktninger og asylsøkere.
- De største mottakerlandene av flyktninger er Jordan, Tyrkia, Pakistan, Libanon, Sør-Afrika, Iran, Etiopia og Tyskland.
- 201.000 flyktninger fikk mulighet til å returnere til sine hjemland i fjor (i hovedsak Afghanistan, Sudan, Somalia).
- 107.000 ble gjenbosatt i et annet land, for eksempel gjennom kvoteflyktningsordningen.
- Flukttallet inkluderer ikke mennesker fordrevet på grunn av naturkatastrofer. Ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) ble 19,2 millioner fordrevet på grunn av naturkatastrofer bare i løpet av 2015.

*Flyktninghjelpens senter for internt for drevne (IDMC) og FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR)*