Torsdag 17. november møtes representanter for de største giverlandene for å diskutere hvordan de best kan sikre fred og bidra til å få det krigsherjede landet på fote igjen. Så langt i år er mindre enn en tredel av pengene som trengs for å dekke de humanitære behovene kommet inn.
Dette har ført til at den fattige og utpinte befolkningen kjemper en daglig kamp for å overleve. Menn, kvinner og barn sliter med å skaffe nok mat, medisiner, legehjelp og utdanning. Mange risikerer også å bli skadd eller drept i voldshandlinger som fortsatt preger deler av landet.
Flyktninghjelpen har truffet noen av disse.
Gravid
For en måned siden ble 37 mennesker drept, 57 skadd og flere tusen ble drevet på flukt etter at medlemmer av opprørsgruppen Seleka angrep leiren de bodde i.
Gravide Matindi-Sephora (19) var en av dem som så vidt klarte å komme seg i sikkerhet.
Hun kom til Bangui sammen med søsteren, Mireille (20) og sønnen Dieudonné.
Rett etter at de kom til byen, ble Elvira født. Den lille jentas hode er dekket av svart hår.
Matindi-Sephora forteller oss at hun ikke har lyst til å bli i leiren. Hun vil dra tilbake til leiren hun bodde i før angrepet. Der hadde de bodd i flere år. Men hun har ikke nok penger til å reise tilbake.
– Her hvor vi bor nå, er det vanskelig å bli kjent med de andre, forteller hun.
Les vår siste pressemelding om situasjonen i SAR her.
Alene
– Jeg flyktet da militsgrupper fra Anti-Balaka slo til i 2013.
Flora (29) flyktet sammen med barna sine. De rakk ikke å få med seg mer enn det de stod og gikk i. Nå bor hun sammen med barna i en leir i Bangui.
– Huset vårt ble rasert, jeg måtte gi opp studiene og faren til barna mine forlot oss. Nå må jeg klare meg på egen hånd, som best jeg kan, forteller hun.
10 måneder med terror
Et voldelig kupp mot president Bozizé tidlig i 2013 ledet til et år med massakrer, henrettelser, voldtekter og tortur i SAR.
En allianse av væpnede muslimske grupper, under navnet Seleka, var ansvarlig for terroren.
Som et motsvar oppstod den såkalte Anti-Balaka. Dette var landsbymilits og selvforsvarsgrupper som angrep sivile muslimer og Seleka-tilhengere.
I dag er fortsatt 838.000 mennesker fordrevet fra hjemmene sine, både internt i landet og i nabolandene. Om lag 2,3 millioner er avhengig av humanitær hjelp for å overleve.
I et land med enorme sosiale, økonomiske og humanitære utfordringer risikerer mange at levekårene forverres ytterligere og håpet om en lysere fremtid svinner, dersom ikke ulike lands regjeringer og FN stiller opp med mer støtte og hjelp.
Verre hver dag
Vi møter Matindi-Sephora og Flora i leiren for internt fordrevne som kalles Ben Zvi. Den ligger i Bangui, landets største by og hovedstad. Leiren har ikke god økonomi, og derfor går mange av barna her ikke på skolen.
Leiren huser over 2.000 mennesker som har flyktet fra konflikten, og de fleste har bodd her i tre år.
Antallet mennesker uten tilgang på mat har nesten doblet seg fra 1,2 millioner i 2015 til 2 millioner mennesker i 2016.
Det er enorme humanitære behov i landet, og situasjonen for menneskene i SAR blir verre for hver dag som går.
Den eneste utveien
– Først fikk jeg ikke lov av presten å selge, forteller Martine.
Hun sitter utenfor huset og produserer hjemmelaget palmevin.
– Men de vet det er den eneste måten jeg kan få råd til mat.
Den 54-år gamle damen bor i Ben Zvi sammen med barn og barnebarn. De deler alle ett rom.
– Jeg gjemte kannen min i buskene, forteller hun, og legger til: – Det er mange tyver.
.jpg?width=768&height=511)
Strandet
I tre år har Raphaël (54) bodd sammen med kona Philomène (49) og deres syv barn i et telt her i Ben Zvi.
– Vi venter på at de skal legge ned våpnene, sier han. – Jeg er snekker, så det kommer ikke til å være så vanskelig for meg å bygge opp igjen huset vårt.
I desember 2013 ble familiens hus ødelagt. De kan fremdeles ikke reise hjem, og må bli her i leiren.
– Det er ikke mulig akkurat nå, det er for utrygt, sier Raphaël.
