Seleka-soldater kontrollerte byen Bambari i 2013. Sivilbefolkningen manglet mat, vann og medisiner. Skolene og sykehuset var plyndret og ødelagt. Foto: Richard Skretteberg/Flyktninghjelpen

Ny voldsbølge i Den sentralafrikanske republikk

Richard Skretteberg|Publisert 04. nov 2016
20.000 mennesker har søkt tilflukt på en FN-base nord i landet. Kamphandlinger har tvunget flere organisasjoner til å stanse hjelpearbeidet. Samtidig trekker Frankrike tilbake 350 soldater.

Stans i hjelpearbeidet rammer 120.000 mennesker som allerede har for lite mat og 35.000 internt fordrevne som oppholder seg i leirer rundt byen Kaga Bandero i nord. Kampene her er bare de siste i rekken av voldelige sammenstøt denne høsten. Tidligere denne uken ble 25 personer drept i kamper mellom muslimske og kristne grupper i byen Bambari. Mange frykter at tilbaketrekkingen av de franske soldatene kan øke voldsnivået ytterligere. Disse var ikke en del av FN-styrken MINUSCA.

Geografisk ligger Den sentralafrikanske republikk (SAR) i hjertet av Afrika. Men når det gjelder internasjonal oppmerksomhet har landet befunnet seg helt i periferien. Den internasjonale innsatsen har vært preget av for lite og for sent, til tross for den utbredte volden og svært store humanitære behov. SAR er ett av Afrikas minst utviklede og fattigste land og er i praksis en ikke-fungerende stat. Likevel har det internasjonale samfunnet nøyd seg med hostesaft når landet trenger antibiotika.

Saken fortsetter under kartet

 

Men opptrappingen av volden i 2013 fikk så store humanitære konsekvenser at det internasjonale samfunn i større grad ble tvunget til å gripe inn. Våren 2014 var nærmere én million mennesker drevet på flukt i SAR og stadig flere flyktet inn i nabolandene Kamerun, Tsjad og DR Kongo. I april 2014 vedtok FNs sikkerhetsråd å utplassere en fredsbevarende styrke på 12.000 mann. Men som tidligere fredsbevarende styrker som har vært stasjonert i landet, har også denne vært utsatt for kritikk for å ha for få soldater og manglende utstyr og kapasitet.

Tidligere i år uttrykte flere en viss optimisme siden det ble avholdt presidentvalg som avløste tre års overgangsstyre, men situasjonen har forverret seg igjen denne høsten. Det er mange væpnede grupper, noen har en politisk dagsorden, andre er rene kriminelle gjenger. Den moderne versjonen av «bloddiamanter», som tidligere var knyttet til konfliktene i Angola og Sierra Leone, ser vi nå i SAR. Nesten halvparten av landets inntekter kommer fra diamanteksport. Men utbredt handel med illegale diamanter finansierer væpnede grupper.

SAR har vært neglisjert av det internasjonale samfunn over mange år. Det koster dyrt å rette opp dette – aller mest for sivilbefolkningen i SAR.